Listen vi starter på i overskriften kan fortsette nesten i det uendelige: forfatter, målmann, skolemann, arbeiderpartimann, motstandsmann, teatermann, ildsjel, kverulant, idealist, fisker ...
Lars Berg var med andre ord en sammensatt mann som den 5. september 1987 ble hedret med sin egen byste for hans innsats for Hålogaland Teater.
Les også: Genetisk overført bildilla?
HTs far
– Tidlig proklamerte han: «Nordnorsk mål på nordnorsk scene». Hålogaland Teater er en klar eksponent for hans kulturpolitiske syn, skriver Pål Stensaas i Bladet Tromsø da bysten av han ble avduket i 1987.
Født på Buvikvollen på Kvaløya, vokst opp i en fiskebåt og utdannet som lærer ved Tromsø seminar. Etter mange års virke som lærer flytter han til Oslo, og i 1934 debuterer han som forfatter med boka «Men det var det ingen som visste».
Les også: Sørget i åtte dager da «bispinnen» døde
Motstandsmann
Ifølge litteraturforsker Nils Magne Knutsen blir Berg med dette den første forfatteren som omtaler moderne forhold i Nord-Norge med seksualitet og særlig impotens som sentrale tema. Det ble ikke populært hjemme i Tromsø hvor familiens hans fikk gjennomgå for det Berg skrev om.
I 1940 kom han tilbake til Tromsø hvor han arbeidet som lærer i Tromsøysund kommune. Det viste seg også at han var en aktiv motstandsmann, for 4. desember 1942 ble han arrestert. Resten av krigen tilbringes på Krøkebærsletta og på Grini.
– Æ driv tell dæ
Etter krigen starter han framhaldsskole i tyskernes brakker på Krøkebærsletta der Tromstun i dag står. Der arbeider han som lærer til 1967 samtidig som han fortsatte å gi ut bøker. Etter krigen er han også med på å hjelpe Knut Hamsuns familie og avduker forfatterens byste på Hamarøy i 1961. Selv om Berg var motstander av Hamsuns politiske syn, forsvarte han forfatterens status som en nordnorsk, litterær bauta.
Han var også en aktiv målmann (Nordnorsk målungdom bidro sterkt til Bergs byste) og da han intervjuet en fisker i Gryllefjord fikk denne sceneskrekk for mikrofonen og slo over til normert østlandsmål, også kjent som «fint». Berg prøvde igjen, med samme resultat. Og igjen. Da sa Berg:
– Æ driv tell dæ under øyre om du ikkje snakke målet dett!
Hadde alle målmenn vært like iherdige, hadde vi alle skrevet nynorsk i dag ...