Kommunens planleggere måtte legge seg kraftig i selen etter at byrådet la fram sin masterplan som tar høyde for en befolkning på 120.000, i en fortettet by med mindre bilbasert transport.

– Byrådet har ambisjoner om at Tromsø skal vokse med 50.000 fram mot 2044. Vi har klart å skaffe areal til alle innenfor det som er bynært. Vi er vel 70.000 innbyggere, og vi har funnet plass til en by på Bodøs størrelse inn i Tromsø i tillegg, sier plansjef Per Hareide i Tromsø kommune

«Egner seg ypperlig»

Kommuneplanens arealdel for 2015–2026 ligger nå ute til offentlig ettersyn. Da planen skulle revideres var den største utfordringen mangel på tid.

– Vi hadde begrenset tid etter at vi fikk bestillingen høsten 2014, til å revidere en så svær plan. Jeg håper vi har truffet på alt. Forhåpentligvis er det en komplett plan folk vil interessere seg for. Vi kom i mål, føler vi, sier Hareide.

Det manglet ikke på respons fra private grunneiere da kommunen inviterte dem til å komme med innspill til programmet for planen. Av rundt 70 henvendelser var 50 fra grunneiere, rundt ti fra fylke og stat og resten fra folk flest.

– Veldig mange grunneiere har tatt kontakt og sagt at «min eiendom egner seg ypperlig til boligbygging». Vi har selv foreslått nye områder, både på kommunal og privat grunn.

Åpen og synlig

Ifølge plansjefen har de ikke lov til å ta med boligområder uten at de er konsekvensutredet. Konsekvensutredningen på 136 sider er vedlagt kommuneplanens arealdel, og også ute på høring. Alt fra transport, infrastruktur, miljø og natur, folkehelse, barn og unge til kulturminner og landskap, konsekvenser for eksisterende bomiljø og næringsliv, risiko- og sårbarhetsanalyse, er vurdert.

– Med konsekvensutredningen er det lettere å få et godt bilde av konsekvensene på godt og ondt. Vanlige folk kan se hva vi har lagt vekt på, dette er en åpen og synlig måte å gjøre det på fra kommunens side. Denne gangen er vi mye tydeligere enn ved tidligere revisjoner av kommuneplaner.

Ikke alle grunneiernes innspill har imidlertid blitt tatt til følge, spesielt forslag som beveger seg inn på friluftsområder på Tromsøya.

Folkemøte

– En del kjerneområder for friluftsliv er områder vi vet vekker følelser og engasjement. Det er viktig for byrådet å bevare områder som tromsøfolk bruker i friluftssammenheng. Vi ville ikke utfordre markagrensa. Det har vært viktig for denne revisjonen av kommuneplanen å ta høyde for befolkningsvekst og kvaliteter som har ligget der fra før. Planen er ment å være velmenende, derfor holder vi oss unna det som provoserer, sier Per Hareide.

Torsdag inviterer kommunen til folkemøte (se faktaboks) på rådhuset hvor folk kan si sin hjertens mening og stille spørsmål om kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Hareide håper på stort oppmøte.

– Da vi inviterte til folkemøte i Ramfjord om E8 kom det flere hundre, men når vi har folkemøte i kommunestyresalen bruker det å komme rundt 40. Torsdag kan folk spørre og grave, og vi skal prøve å svare på det meste.

Tillit hos alle

Plansjefen mener skiftende politisk flertall i kommunestyret ikke virker inn på jobben planleggerne skal gjøre.

– Vi har vært vant til å forholde oss til ethvert sittende kommunestyre. Jeg mener vi har hatt tillit hos alle, det er vår styrke. Det kan tyde på at vi gjør en ordentlig jobb og at vi klarer å levere det som er bestilt. Vi er klar over at det er omstridt det vi jobber med, derfor må vi oppnå tillit, uavhengig av parti som styrer. Det er byutvikling sin styrke, mener Hareide.