Etter fem års utmattende kamp mot UNN, Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda, har Dag Rørbakk (59) endelig vunnet frem etter ventelisteskandalen ved UNN.

- Det føles godt å til slutt bli trodd, men det er ikke sånn at jeg hopper i taket - da tenker jeg på hva det har kostet av krefter fra mitt vedkommende, sier Rørbakk.

Anmeldte UNN

I 2009 ble Rørbakk, etter mistanke om prostatakreft, satt på uprioritert venteliste ved urologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Først ett år senere ble han innkalt til utredning, hvor det ble oppdaget at han hadde utviklet svært alvorlig prostatakreft med spredning til lymfekjertlene.

Rørbakk anmeldte UNN-ledelsen kort tid etter at han fikk diagnosen, men saken ble henlagt etter et par dager. Likevel gikk sykehusledelsen ut og beklaget ventelisterotet etter at saken ble kjent.

Lang kamp

Da anmeldelsen ikke førte noen vei tok Rørbakk saken videre til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i 2011, men de fastslo at ventetiden ikke forverret Rørbakks prognose. Det samme kom Pasientskadenemnda frem til da Rørbakk anket saken inn til dem i 2012.

Rørbakk ga seg imidlertid ikke: I januar i fjor stevnet han Pasientskadenemnda og krevde full erstatning og saksomkostningene dekket. Saken skulle opprinnelig opp for retten i fjor sommer, men ble utsatt til 12. og 13. februar etter at Rørbakks medisinske sakkyndige ble erklært inhabil etter å ha stilt på et intervju med TV2 sammen med Rørbakk.

- Jeg fikk oppnevnt en ny medisinsk sakkyndig, og etter at han også avga en rapport i sterk favør av meg, hvor det ble gjort klart at ventetiden reduserte mitt forventede livsløp,  ble de nødt til å vedkjenne seg ansvaret og inngå forlik, sier Rørbakk.

Prinsippsak

59-åringen forteller at han hele tiden har visst at han har hatt rett.

- Jeg skjønte at jeg måtte ta den kampen, og jeg skulle ønske flere kunne gjøre det samme. Det skal noe til for å klare å stå i det når man har fått en såpass alvorlig sykdomsdiagnose, utdyper Rørbakk.

Han roser advokaten sin, Tore Leiros ved Advokatene Leiros & Olsen, for den gode bistanden han har fått.

- Han har vært med meg hele veien. Det har ikke vært lett - jeg er ikke tvil om at det har sittet langt inne for Pasientskadenemnda å erkjenne ansvar i denne saken, sier han, og fortsetter:

- Det virker på meg som de var desperate etter å vinne saken. Det går veldig mye prestisje i slike saker.

- Ikke prestisje

Direktør i Pasientskadenemnda, Rose-Marie Christiansen, kjenner seg ikke igjen i Rørbakks beskrivelser.

- Vi trenerer ikke sakene som vi har under behandling hos oss. Vi er opptatt av at pasientene skal få  den erstatningen de har krav på. I akkurat denne saken har det handlet om prognosetapet er over eller under grensen for hva som utløser rett til erstatning. Med prognosetap menes forhold som påvirker forventet levetid. Vi har tidligere forholdt oss til sakkyndige som har ment at det var mindre enn 20 % sannsynlighet for at forsinket diagnose har påvirket pasientens livslengde. I den siste rapporten som er innhentet, har den sakkyndige kommet til en annen konklusjon, og vi har derfor gitt oss, sier Christiansen.

Direktøren har forståelse for at saksgangen kan oppleves som en kamp av dem som står i det.

- Men vi er nødt til å skaffe oss et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag slik at vi sikrer at alle behandles likt.

- Gode systemer

Hun forteller videre at de har rutiner på plass for å utelukke at det går prestisje i slike saker.

- Jeg mener at vi har gode systemer og ikke minst holdninger hos oss i Pasientskadenemnda, som skal hindre at det går prestisje i sakene. Vi har ingen økonomisk egeninteresse i sakene vi håndterer. Derimot har vi et tungt faglig ansvar for at gjeldende rett skal følges og at like tilfeller behandles likt, sier hun og fortsetter:

- I forvaltningen er det et toinstans-system som innebærer at det alltid er nye øyne som ser på klagesakene når disse sendes fra Norsk pasientskadeerstatning til Pasientskadenemnda. Dersom vi i Pasientskadenemnda mottar en gjenopptaksbegjæring fra en pasient som ønsker en ny behandling hos oss, er det dessuten enda en ny saksbehandler som ser på saken.

Saksbehandlingstid

Ifølge Christiansen jobber Pasientskadenemnda kontinuerlig med å bli bedre.

- Vi har fokusert mye på å få redusert saksbehandlingstiden, slik at man unngår at prosessen oppleves som en kamp, samtidig som vi har jobbet mye med å forbedre språket i våre saker. Vi skriver til pasientene, ikke til legene. Det er viktig for oss i Pasientskadenemnda at pasientene forstår hva vi skriver, forklarer hun.