– Dette er absolutt noe jeg anbefaler flere å gjøre. Jeg har blitt fantastisk godt mottatt både av brukere og kolleger. Her er det høy trivelsesfaktor, sier Knut Bjørvik.

Som én av få menn i et sterkt kvinnedominert yrke har 51-åringen de siste to og et halvt årene jobbet som helsefagarbeider ved Omsorgstjenesten Langnes. For få år siden var arbeidshverdagen hans totalt annerledes.

– Jeg drev kiosken på Workinntunet i 13 år, men til slutt var jeg både utbrent og utslitt. Jeg ønsket meg en jobb i helsevesenet, noe som skjedde samtidig med at Nav og Karriere Troms startet opp et pilotprosjekt for å rekruttere flere menn til helsevesenet, kalt «Mer muskler til helse og omsorg». Det ble et positivt vendepunkt for meg, forklarer han.

Flere jobbtilbud

Gjennom pilotprosjektet fikk Bjørvik økonomisk støtte av Nav i løpet av den to år lange praksisen.

– Jeg måtte i tillegg jobbe syv av ni helger for å få familieøkonomien til å gå rundt, men det fine med en slik stønad er at den ikke forsvinner selv om du jobber ved siden av. Min innstilling er at alt går dersom man bare vil, påpeker 51-åringen.

Han er full av lovord om pilotprosjektet han var en del av.

– Jeg fikk veldig god oppfølging fra Nav underveis som la ting til rette. Dette er absolutt et prosjekt som burde videreføres, mener Bjørvik.

Etter endt toårig praksis valgte tromsømannen å ta en toårig utdannelse som helsefagarbeider i tillegg.

– Det jeg så var at det var vanskelig å få jobb som assistent uten utdannelse. Etter endt utdanning var etterspørselen stor og jeg fikk flere jobbtilbud, forteller han.

Lett valg

Å velge en helt ny karrierevei i en alder av nesten 50 år så ikke Bjørvik på som noen hindring.

– Jeg hadde fortsatt mange år igjen i arbeidslivet og visste at jeg ville inn i helsesektoren, så for meg var det lett å ta det valget.

Ved Omsorgstjenesten Langnes rullerer Bjørvik rundt på åtte-ni ulike arbeidssteder, der han får jobbe med alt fra barn til pensjonister. Det er en jobb han stortrives i.

– Det er helt fantastisk og man får virkelig kjenne på verdien av det arbeidet man gjør, samtidig som jeg synes det er godt å få jobbet mer faglig og ikke administrativt slik som tidligere. Som voksen mann i et kvinnedominert arbeidsmiljø blir du i tillegg godt mottatt. Jeg tror dessuten det er bra både for miljøet og for brukerne at det blir flere menn i slike yrker.

Bjørvik håper han kan være med på å bidra til at flere, særlig menn, vil bli helsefagarbeider.

– Historisk sett har dette vært et lavtlønnet yrke, men bransjen har hentet inn en god del av etterslepet her, så jeg synes lønna er helt grei. Det handler også litt om hvordan yrket fremstilles blant annet i mediene. Jeg opplever i alle fall denne jobben som fantastisk givende.

– En modell til etterfølgelse

Nav Troms opplevde stor suksess med pilotprosjektet «Mer muskler til helse og omsorg».

– Vi tok inn 30 menn som var i målgruppa som allerede fikk ytelse fra Nav. Av de 30 som startet på pilotprosjektet, fullførte et sted mellom 60 og 70 prosent. De fikk dermed fagbrev som helsefagarbeidere og deretter jobb som dette, forteller Bente Ødegaard, assisterende fylkesdirektør i Nav Troms.

Ødegaard mener pilotprosjektet «Mer muskler til helse og omsorg» var en genial idé.

– Det vi så var at vi hadde mange menn som var på jobbjakt, men som ikke ønsket å ta en utdannelse på universitets- eller høyskolenivå, samtidig som helse- og omsorgssektoren skrek etter arbeidskraft. Dermed tenkte vi at det kunne være smart å matche disse to gruppene. Det fikk en positiv effekt på mange områder og ble en modell til etterfølgelse, mener hun.

Ifølge Ødegaard har nemlig tilbakemeldingene både fra prosjektdeltakerne og bransjen vært god.

– Tilbakemeldingene vi fikk fra mennene som ble med på programmet var at de opplevde dette som en mye mer interessant arbeidsplass enn det de hadde trodd på forhånd. Samtidig viser deg seg at bransjer som har tilnærmet kjønnsbalanse har en helt annen dynamikk og et bedre arbeidsmiljø.

Pilotprosjektet ble avsluttet i 2013, etter nesten fire år. Ødegaard ser gjerne at dette er et prosjekt som blir videreført.

– Jeg kunne tenke meg å satse mer på dette, da jeg ser det som en veldig god måte å løse problemet med manglende arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren.