Byrådet har siden de tok over i 2012 hatt planer om å innføre arbeids- eller aktivitetskrav til dem som mottar økonomisk stønad til livsopphold. Dette konstaterte de i byrådserklæringen.

Nå er de klare for å sette disse planene i live, samtidig som regjeringen også foreslår å gjøre dette pliktig for kommunene. Byråd for helse og omsorg, Kristoffer Kanestrøm (Frp), er positiv til at dette nå settes i verk.

– Vi synes det er viktig at man ikke bare er en passiv stønadsmottaker, men at det er noen instrumenter der slik at man kan komme seg vekk fra stønadsbehovet, sier Kanestrøm.

Som nevnt er en av grunnene til at denne saken er kommet opp nå et nytt lovforslag fra regjeringen, som nå er på høring. Der foreslås det at kommunene plikter å kreve at stønadsmottakerne skal arbeide for å få penger.

I byrådet

– Dette er en sak vi har hatt på agendaen lenge, men nå som det også ble tatt opp av regjeringen har vi kunnet ”slått dem sammen”, sier Kanestrøm, som samtidig påpeker at de vil jobbe for å innføre ordningen lokalt uansett om lovforslaget vedtas eller ikke.

– Ja, uansett hva som skjer på nasjonalt plan er dette noe vi ønsker å innføre i Tromsø. Kommunene har nemlig allerede rett til å gjøre dette, men ikke en plikt, forklarer Kanestrøm.

I morgen skal svaret på høringen og det nye forslaget opp i byrådet, og senere i kommunestyret. Kanestrøm har god tro på at det er støtte for å få dette igjennom.

– Ja, det er full støtte for dette i byrådet, og vi regner med at det også blir vedtatt i kommunestyret, sier han.

For unge

Ordningen håper han kan hjelpe folk i overgangen til arbeidslivet, med unge som en spesiell målgruppe.

– Jo lenger man står utenfor arbeidslivet, desto vanskeligere er det å komme seg inn i det. Derfor synes jeg det er viktig, spesielt overfor unge, at vi stiller noen krav til den økonomiske støtten. På den måten kan de hjelpes inn i arbeidslivet igjen. Økonomisk sosialhjelp skal være midlertidig, og dette er en måte å hjelpe flere til å klare seg selv, noe som igjen er Navs viktigste oppdrag.

Klippe gress

Kommunen vil dermed kreve enten aktivitet eller arbeid fra brukeren, så fremst det er mulig, sier Kanestrøm.

– Det er jo selvfølgelig noen som av helsemessige årsaker ikke vil kunne utføre arbeid, og disse vil jo naturligvis ikke bli tvunget til det, sier han.

Av aktuelle arbeidsgivere seiler kommunen opp som den største, men Kanestrøm åpner også for å bringe inn andre bedrifter.

– Kommunen vil jo være den mest naturlige arbeidsgiveren. Vi vil kunne gi arbeidsoppgaver som snømåking, gressklipping og andre oppgaver. Vi håper i tillegg på å kunne tilby jobber hos andre ”vanlige” bedriter og tiltaksbedrifter.

I tillegg vil det være aktuelt å få tilby utdanning som et alternativ, legger Kanestrøm til.