Dardanellene er et smalt, naturlig sund mellom Hellas og Tyrkia som skiller Europa fra Asia og som forbinder Egeerhavet med Marmarasjøen og deretter Svartehavet.
Det 61 kilometer lange, 1–6 kilometer brede og gjennomsnittlige 55 meter dype sundet er også et av viktig områder for internasjonal sjøfart, da det er den viktigste sjøruten for flere land, inkludert Russland og Ukraina.
Les flere bybilder her!
Verdensvante bygutter
Men hva har så dette med Tromsø å gjøre? Vi lar Erling Steenstrup, rådgiver for kulturminner og bygningsvern i kommunen, forklare.
– Tromsø har jo alltid vært en sjøfartsby, og myten sier at det var verdensvante bygutter i sjøfartstjeneste som først kalte dette veistykket for Dardanellene, sier Steenstrup til iTromsø.
Vi kan i hvert fall lett forestille oss den syrlige kommentaren om at «her var det trangt som i Dardanellene» da de gikk mellom murene på hver side av Mackbratta. For det var dét som var Dardanellene, ikke resten av gata.
Les bybildet: Ei ordentlig trolldeigkjerring (iTromsø Pluss)
Bygd rundt 1900
Det gjør også at man sånn noenlunde kan tidfeste uttrykkets opphav. Muren kom nemlig på plass rundt 1900 og er godt synlig på hovedbildet.
Heldigvis slipper man å ta strømforholdene med i beregningen når man går gjennom våre Dardaneller på vei ned til byen. Det må man nemlig med det opprinnelige sundet.
Der flyter det vann i begge retninger takket være en undervannsstrøm, og på grunn av strømforholdene i Svartehavet og Marmarasjøen må skip som ønsker å passere må ofte vente på gunstige forhold.
Les bybildet: Sørget i åtte dager da «bispinnen» døde (iTromsø Pluss)
Svarte Afrika
Men Dardanellene er langt fra det eneste stedet i byen vår som har fått folkevittighetene til å strømme. Et annet eksempel er et landsted ved Prestvannet som bare gikk under navnet «Waterloo», da trefellinga fikk området til å se ut som en slagmark.
– Ikke langt unna Dardanellene finner vi også «Svarte Afrika» i Hansjordnesbukta. Det navnet kom av kullarbeiderne som det ikke hjalp noe særlig å vaske før helgen uansett, sier Steenstrup.
– Slike folkevittigheter er ganske vanlige, avslutter han.
Vet du om flere? Tips oss gjerne.
