Hun var nesten helt alene på veien da hun dro fra Tennes i Balsfjord til jobben på flyplassen.

- Jeg hørte på musikk og ante fred og ingen fare da det plutselig kom en masse snøfokk og traff bilen min, sier Hege Kristin Brattsti Olsen til iTromsø.

Så er det akkurat som om bilen hennes blir slått av noe som kan minnes om kraften av store bølger som treffer en. Hun hadde blitt tatt av snøskredet.

- Det neste som skjer da er at bilen blir kastet rundt, forteller Hege.

Prøvde å knuse ruta

Da hun kom til seg selv, hang hun opp ned. Hun hadde ingen større skader, og tenkte umiddelbart på å komme seg løs fra setet.

- Jeg slapp meg løs fra beltet og tenkte med en gang på å finne mobilen min. I bilen var det bekmørkt, og jeg lette iherdig etter mobilen min med en lommelykt.

Hun kom borti ruta, og noe av snøen gikk vekk. Endelig kom det lys inn i bilen hennes.

- Jeg tenkte at jeg burde knuse ruta, og begynte å kakke på den med lommelykta mi, men den ville bare ikke knuses.

Etter å ha forsøkt å få opp ruta i noen minutter, begynte hun til slutt å sparke på den.

- Jeg var redd og frustrert. Men ble med ett roet ned når jeg hørte to mannestemmer.

Én av mennene var lastebilsjåføren Frank Brekmo.

- Også en bussjåfør som jeg ikke fikk med meg navnet på dessverre. De graver meg ut fra bilen, og jeg kom ut i frisk luft. Det var en helt ubeskrivelig deilig følelse.

Hun fikk sette seg i lastebilen til Brekmo, fikk varmen i kroppen og en brøytebilsjåfør sa at de måtte komme seg vekk fra området da det skulle evakueres.

- Utrolig heldig

Etterpå sjekket ambulansepersonell henne for skader.

- Alt var fint sa de, utenom at jeg hadde fått en nakkesleng og hadde en øm skulder, sier Hege som føler seg veldig heldig.

- Etterpå fikk jeg vite at taket hadde blitt trykt helt ned til rattet. Hadde det ikke vært for at jeg pleier å sitte så lavt og ha rattet såpass høyt som jeg gjør, så vet jeg ikke hva som kunne skjedd.

Hun og trailersjåføren Frank har i de senere timene holdt kontakten.

- Jeg sa hvor utrolig takknemlig jeg var for at han og bussjåføren reddet meg. De er virkelig mine helter.