– Vi ser at de som ikke har økonomisk kontroll, blir stadig yngre. Det er skremmende når du ser unge folk som har såpass mye gjeld, sier Vibeke Rørbakk til iTromsø.

Hun og Else Jensen jobber som gjeldsrådgivere ved Nav Tromsø. De tilbyr samtaler og kurs til folk som har kommet inn i en vond gjeldsspiral. Og den gruppen vokser.

– Statistikkene er ganske tydelige, sier Rørbakk.

Forbruksgjelden i Norge har økt med 7,4 mrd. på ett år, viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon.

Øker mest hos unge og eldre

De siste 12 månedene har usikret gjeld i Norge økt med 4,1 prosent. Men for eldre over 80 år har gjelden økt med 14,4 prosent – og for unge mellom 18–24 år har den økt 18,8 prosent.

– De er vår neste generasjon. Hva hvis det går såpass gærent at de virkelig havner i utenforskap? I verste fall kan det bli uante konsekvenser, sier Rørbakk.

Tromsøværingene har samlet over to milliarder kroner i forbruksgjeld. Unge tromsøværinger mellom 18–24 år står for 37 millioner kroner av dem.

– Hvis de sliter for lenge, så risikerer de å bli sykemeldt og miste arbeidsgleden og livsgleden, sier Jensen.

iTromsø kunne forrige måned fortelle at nesten 10.000 tromsøværinger minst én gang det siste året har vært ute av stand til å betale en eller flere regninger for husleie, boliglån, strøm eller kommunale avgifter.

Klarna og kredittkort

Gjelden kan både komme fra forbrukslån, kredittkort og ubetalte regninger, forteller gjeldsrådgiverne.

– Kanskje du tar opp forbrukslån fra Lendi, handler på nett med Klarna eller bruker kredittkortet. Men så stiger husleien og matprisene, og man står tilbake: Hva gjør jeg nå? Da begynner ballen å rulle, sier Rørbakk.

Så langt i år har over 167 personer søkt om hjelp hos gjeldsrådgivningen ved Nav. De fleste av dem har arbeidsinntekt. Åtte av dem er 23 år eller yngre.

– De som sliter ser at det ikke går rundt lenger. Lønna strekker ikke lenger til, sier Rørbakk.

GÅR UT OVER DET SOSIALE: Vibeke Rørbakk ser at folk kan bli mindre sosiale når de havner i gjeld. – Du sier du er syk eller har travelt og blir ikke med på sosiale ting. Du vil ikke prate om det med vennegjengen, fordi de ser ut til å ha god råd, de klarer å leve opp til standarden, sier hun. Foto: Ronald Johansen

Problemet med å ikke betale regningene sine er den høye renten, påpeker Jensen og Rørbakk. Med rentesrente-effekten kan det som starter som et lite beløp, bli mangedoblet.

Rådgiverne gir et eksempel.

– Du må til legen. Men du har ikke råd til å betale egenandelen, så du får faktura, og da koster den 35 kroner ekstra. Så glemmer du av den, og så går den til kredittselskapet, sier Rørbakk.

Har kravet gått til inkasso, er renten 11,75 prosent.

– Vi har sett en legeregning som startet på 250 kroner og endte på 4500 kroner, sier Jensen.

Postkasseskrekk

Usikret gjeld gir ikke bare økonomiske problemer. I 2021 viste et svensk studie ifølge forskning.no at folk som ikke klarer å betale gjelden sin, har over dobbelt så stor risiko for selvmord.

– Mange føler seg alene og de snakker ikke med de nærmeste om det, sier Rørbakk.

Sliter du med vonde tanker og trenger noen å snakke med? Da kan du ringe Kirkens SOS’ krisetelefon på 22 40 00 40. Du kan også ringe 55 55 33 39 for gratis økonomi- og gjeldsrådgivning hos Nav. Mental Helse har også en gratis døgnåpen hjelpetelefon for alle som trenger noen å snakke med: 116 123.

– PRAT OM DET: Gjeldsrådgiverne fra Nav har en oppfordring til alle som sliter. – Søk hjelp. Prat om det, og søk hjelp. Ta kontakt med kreditorene, eller ring til Nav sin gjeldstelefon, sier Else Jensen. Foto: Ronald Johansen

– Det med å ha dårlig økonomi og føle du ikke har kontroll på den, det er det siste tabuet, sier Rørbakk.

Gjeldsrådgiverne er veldig oppmerksomme på de psykiske og fysiske konsekvensene som folk med gjeld de ikke kan betale, kan få – og hører ofte om den såkalte «postkasseskrekken».

– Til sist får man vinduskonvoluttfobi. Du slutter å ta telefonen, fordi du har ikke noe å gi. Du må betale husleien og maten og barnehagen, og så må gjelden vente, sier Rørbakk.

Slik rydder du opp

Hvis man ikke klarer å betale regningene eller gjelden sin, så er Jensen klar på hva man skal gjøre.

– Løsningen er dialog med kreditorene. Ring kreditorene. Ring banken. Få en avtale med dem. Hvis du trenger hjelp, så ta kontakt med oss så vi kan hjelpe deg videre, sier Jensen.

Gjeldsrådgivningen ved Nav kan for eksempel hjelpe med å få oversikt over hva man skylder, gjøre avtaler med dem man skylder penger til, søke gjeldsordning og finne ut hvordan man kan redusere utgiftene sine.

– Vi oppfordrer alle til å ta kontakt tidlig og søke hjelp før det blir for sent og alt går til inkasso, sier Jensen.

Alle kan søke om å få møte en gjeldsrådgiver – uansett alder og økonomi. Det er gratis, men det kan være ventetid, varsler de to gjeldsrådgiverne.

– Hvis du har fått namsmannen på døra eller får melding om tvangssalg, da prioriterer vi selvfølgelig en slik sak. Særlig hvis det er barn i bildet, sier Rørbakk.

Nav holder også kurs der man kan lære mer om smart forbruk og gjeld. Neste gang er 31. oktober i Rødbanken. Når det gjelder unge, har også Rørbakk et opprop.

– Det er ganske mange som mangler kunnskap om privatøkonomi. Jeg ønsker at foreldrene kommer mer på banen. De må ta de unge med i den daglige økonomien, sier hun.