Vervet AS vil utvikle skipsverftstomta til boliger og næringsarealer etter at Tromsø Mekaniske AS har flyttet sin virksomhet. Planene ble først lansert i 2000. 14 år etter har spaden ennå ikke kommet i jorda.

- Nesten 15 års utvikling av Vervet har kostet skjorta. Det har vært store utgifter og betydelige kostnader med strakstiltakene på eiendommen.

Det sier daglig leder for Vervet Eiendom AS og Vervet AS, Knut Rye-Holmboe — tromsøadvokaten som kom inn i prosjektet for to og et halvt år siden.

Tonnevis av miljøgifter

Det har vært ufattelig mange skjær i sjøen for boligprosjektet ved brua. Det har vært utredninger, arkitektkonkurranser, rapporter, innsigelser, folkemøter, kritikk, vraking av planer, nye planer, miljøgifter og opprydning.

Utbygger må også ta den dyre saneringen av den forurensede tomtegrunnen, med bly, kobber og olje i lange baner.

Den totale mengden kobber, sink og bly er anslått til å være mellom 56 og 68 tonn, mens mengden olje kan være på cirka 90 tonn.

- Det er ikke til å legge skjul på at vi har store utfordringer med å rydde opp etter så mange år med verftsdrift. Noen må betale for opprenskiningen og vi har allerede brukt mye penger på strakstiltakene Fylkesmannen har pålagt oss, sier Rye-Holmboe.

Samme problemområdene

Mens Rye-Holmboe blar gjennom iTromsøs avisutklipp fra tidlig 2000-tall konstaterer han at mye vann har strømmet gjennom Tromsøysundet siden boligplanene først materialiserte seg.

– Se her, ja. Det ble kalt Nordens Venezia da arkitektkonkurransen ble avsluttet. Det har vi gått bort ifra for lenge siden. Og her har vi de første innsigelsene — fra byantikvaren. De er de samme som vi skal megle om nå — nemlig hensynet til Skansen og Tromsøbrua, sier Rye-Holmboe mens han blar i etter hvert gulnede avisutklipp.

– Jeg satt i planutvalget for Høyre da planene først kom opp. Jeg husker ikke så mange detaljer men husker godt da folk ble invitert til å si sin mening. Vervet-saken har vært mye omtalt og det er godt gjort å ikke få den med seg hvis man har bodd i byen, sier den daglige lederen.

Gjennomanalysert

Rye-Holmboe mener alle som har ønsket har hatt muligheten til å si sitt om Vervet-planene, gjennom folkemøter og åpne presentasjoner. Han mener Vervet-prosjektet er gjennomanalysert.

– Ja, Vervet er utredet opp og ned og i mente. Alle har vært invitert til å mene noe. Det har vært en prøvelse og alle tilbakeslagene har vært en test av tålmodigheten til eierne. Jeg har klippetro på prosjektet og vi mener definitivt alvor. Vi har ståltro på det, og tror det er et kjempeprosjekt. Hadde vi ikke hatt det, hadde vi nok kastet kortene for lenge siden, sier Rye-Holmboe.

Ikke forståelse

Riksantikvaren og fylkeskonservatoren fremmet i 2011 innsigelser mot planene med utgangspunkt i Skansen, Tromsøbrua og Ishavskatedralen:

– Jeg har ikke forståelse for noen av innsigelsene, og aller minst for Ishavskatedralen. Som legmann på kulturminnevernområdet mener jeg det er vanskelig å forstå hvordan prosjektet krenker Ishavskatedralen. Jeg har rett og slett problemer med å forstå at Ishavskatedralen skal blandes inn i denne saken, sier Rye-Holmboe.

Akershus festning

– Skansen er Tromsøs Akershus festning.

Det sier riksantikvar Jørn Holme til iTromsø. Han er klar på at Skansen er en nasjonalskatt.

– Skansen er vårt eneste ringmuranlegg fra vikingtiden, og var den fremste festningen i Nord-Norge i middelalderen. Det er et kulturminne av høy verdi og er unikt i Norge, sier Holme.

Arbeidsulykke

Utbygger mener torget de planlegger der slippen er i dag vil gjøre Skansen mer synlig. Jørn Holme ser da også kvaliteter med Vervet-prosjektet.

– Jeg ser på torget som et positivt element og et grunnlag for at vi kan komme til et forlik i saken.

Tromsø kommune skal på vegne av utbyggerne denne våren til megling med Riksantikvaren.

– Vi vil utfordre Riksantikvaren. Vi mener dette prosjektet er positivt for kulturminnevernet. Med innsigelsene er de tydelige på at dette vil de ikke akseptere, men vi gir oss ikke. Vi har respekt for deres mandat og oppgaver, men jeg opplever at sektormyndighetene ikke bryr seg om andre hensyn enn dem de er tildelt, sier Rye-Holmboe.

Megling

Holme viser til at megling er veldig viktig for Riksantikvaren, og at de finner løsning med utbygger i halvparten av sakene i meglingsprosessen.

Riksantikvaren sier han nå er villig til å fire på kravene når det gjelder kulturminnene Tromsøbrua og Ishavskatedralen.

– Skansen er det desidert viktigste. Forholdet til Tromsøbrua og Ishavskatedralen er ikke så sentralt i saken, som forholdet til Skansen, sier Jørn Holme.

Knut Rye-Holmboe satser på at det siste ordet i saken blir sagt lokalt.

– Hvem skal styre utviklingen i bysentrum om ikke byens egne folkevalgte? Når man har statlige instanser som skal mene noe om hvordan det skal se ut, blir det en avveining mot selvråderetten, mener Knut Rye-Holmboe.

LANGDRYGT PROSJEKT: Knut Rye-Holmboe ser på gamle avisutklipp. Her fra 2002, da begrepet Nordens Venezia ble lansert i forbindelse med arkitektkonkurransen om Vervet. Foto: Ronald Johansen
Slik ser man for seg at Vervet-prosjektet skal bli seende ut. Foto: AT plan
MEGLINGSHUMØR: Riksantikvar Jørn Holme Foto: Jon Terje Eiterå