I to og et halvt år har Margreth Olin jobbet med filmen om Snåsamannen. I filmen, som nå har premiere under TIFF har hun observert og dokumentert 22 personers møte med Joralf Gjerstad (Snåsamannen).
– Han virker som en veldig reservert mann, som ikke stiller opp på mye. Hvordan fikk du han med på dette?
– Jeg ringte til han for å presentere prosjektet mitt. Han svarte at jeg måtte skrive et brev til han, så skulle han ringe. Det gjorde han og sa «du er velkommen til Snåsa». Da dro jeg oppover og fikk møte han. Etter å ha forklart ideene mine tror jeg at han forsto hvorfor jeg hadde behov for å lage denne filmen, og at det ikke bare var en TV-reportasje, men at jeg skulle følge han et år og være til stede under møte mellom han og 20–22 mennesker. Han kommenterte at dette var hans siste sjanse til å lage en sånn film.
– Det Snåsamannen driver med er omstridt og heftig diskutert på alle plattformer. Hvordan stiller du deg til det han gjør?
– Jeg opplevde raskt at han hadde tillit til meg. Mange har spurt Joralf om å få dokumentere hva som skjer i behandlingsrommet tidligere, men han har alltid sagt nei til å slippe noen helt inn, slik det gjøres i denne filmen. Det tror jeg også handler om å beskytte de som velger å komme til ham. Jeg møtte Joralf åpent, med nysgjerrighet og ærlighet. Tilliten mellom oss var helt avgjørende for å lage denne filmen.
– Det blir verdenspremière under TIFF. Hvordan er det å sitte i salen sammen med hundrevis av publikummere under den første visningen av filmen?
– Det blir utrolig spennende. Den skal jo gå i alle salene samtidig, så det er opp mot tusen personer som ser på. Når jeg viste «Engelen» for aller første gang i Toronto var det en enorm påkjenning. Jeg ble fysisk dårlig og vurderte å gå ut av salen under visningen. Heldigvis holdt min produsent meg igjen og fortalte at jeg ikke måtte gå ut under selve visningen. Etter filmen måtte jeg opp på scenen og jeg skalv i beina og hadde nesten ikke kontroll over kroppen min. Det gikk heldigvis bra, men når jeg kom hjem hadde vi visning på Collosseum hvor Kongen satt mellom meg og hovedrolleinnehaver Maria Bonnevie. Da var jeg kjempenervøs for at han skulle syns den var kjedelig og sovne av, men Hans Majestet ble grepet.
– Det er viet stor oppmerksomhet rundt filmen allerede. Vil du si at dette er din mest tilgjengelige film så langt?
– Det tror jeg kanskje. Vi hadde premiere på traileren på VG.no, hvor 290.000 så klippet i løpet av den første helga. Det har aldri skjedd før, ikke engang Star Wars hadde et så høyt tall så tidlig. Så på papiret er den vel det, men man vet aldri. Jeg opplever at flere spør om premièrebilletter hos meg. Jeg møtte en filmkollega, som jeg inviterte til premièren, men han sa at han og hans mor hadde plottet inn en dato lang tid i forveien. Det er alltid et godt tegn at man får oppmerksomhet fra dem som ikke vanligvis går på kino. Det skjer bare under store filmer som «Max Manus» og «Kon Tiki». Uansett hva folk måtte mene om det Joralf gjør, tror jeg at han er et menneske man har respekt for.
Les også: Oscar-filmer til TIFF
– Joralf Gjerstad kommer ikke til premièren på TIFF, men har han fått sett filmen?
– Ja. Vi har hatt en visning med de medvirkende. Han skal komme på premièren på Collosseum neste onsdag hvor vi har planlagt et veddemål mellom oss medvirkende og han om hvor mange som ser filmen. Så får vi se hvem som kommer nærmest, på gøy - selvsagt.
– Vi i Tromsø er veldig stolte av TIFF. Men hvordan rangerer man festivalen i resten av Norge?
– Min opplevelse er at man setter den høyt. Det er en ære å få åpne festivalen og Martha (Otte, red.anm.) fikk se filmen før den var ferdig. Hun fortalte at hun ville sette opp noen andre av mine filmer i tillegg til noen av filmene til Wiseman, som var min store inspirasjon under studietiden. Det hadde jeg ikke sagt til henne før og det viser at hun setter filmene inn i en metodisk og historisk kontekst. I tillegg er det noe eksotisk med Tromsø og januar, kulden, mørket og den varmeste filmen. Unik kombinasjon, ikke sant?
