Det var «Tromsøs» pålitelige Karlsøy-korrespondent, Holger Reidar Raste, som først presentere nyheten som ble en føljetong over flere dager.

– Det var ved fløingen på formiddagen at store mengder sild gikk helt inn på grunnbotn i Kjosen. Silda var antakelig jaget av akkar og fisk – det er store mengder akkar, sei og torsk i fjorden, sa fisketilvirker Hermann Pettersen til «Tromsø» den 18. september 1985.

Fåfengt håp

Det var lite man kunne gjøre med silda, selv om man håpte at den kunne gå ut av seg sjøl. Det viste seg snart å være et fåfengt håp. Etter hvert som sjøen falt virvlet silda opp sand som kom inn i gjellene.

– En del ble plukket opp i kasser, men det var bare en «dråpe i havet» i forhold til de mengder som sto inne på Kjosen, skrev Raste.

Den 20. september, for andre dag på rad, var sildetragedien i Dåfjord på forsiden av «Tromsø». Da fryktet man det verste: En «død» fjord.

– Innerst i fjordbotn ligger det nå sild i tykke lag. Etter tre til fire dager begynner den å avgi fett, som så vil legge seg langs fjæra. Da ser det ikke særlig lyst ut for befolkningen som for en stor del lever av det havet kan gi. Det kan bli en katastrofe for oss i næringa, sa Roy Arne Pettersen, innehaver av fiskebruket Dåva Industrier.

Artikkelen fortsetter under bildet

HAVETS SØPPEL? Silda, vanligvis omtalt som «havets sølv», lå flere lag tjukk i Dåfjord i 1985.

Øynet håp

Og mens lokalbefolkningen engstet seg, kranglet Fiskerikontrollen og Karlsøy kommune om hvem som hadde ansvaret, mens en ny sildestim truet med å ta samme vei som den første, noe den med nød og neppe unngikk.

Til og med hvis silda skulle bli ryddet opp innen kort tid, viste erfaringer fra Vågan i Nordland at det etter opprenskningsarbeidet og forråtnelsesprosessen fremdeles ble konstatert uvanlig lukt og bismak av sild tatt under normale omstendigheter i nærområdet.

Lørdag 21. september var silda nok en gang på forsida, men da var nyhetene langt bedre.

– Opprenskning i gang, lød overskriften. Og gladnyhetene endte ikke der: Den fryktede regningen skulle Statens forurensingstilsyn stå for.

Ting tar tid

Men så gikk helga og verken skjelltråleren, snurperen eller havnevesenets spesialfartøy som skulle brukes i arbeidet viste seg i Dåfjord. Da ble det en forsidehenvisning også mandag 23. september.

– Tusenvis av måser har allerede satt i gang sitt «renovasjonsverk», alt mens man ellers lurer på hvordan opprenskningen skal gjennomføres, skrev Holger R. Raste.

Etter dette ble det slutt på oppslagene, og vi kan vel med det slå fast at opprenskningsarbeidet etter hvert kom seg i gang. Vi må vel uansett bare fastslå at denne prosessen ikke var like kjapp som da «Tromsø»-desken fikk tips om saken. Der må et ha gått fort for seg, for vår egen journalist omtales både som Holger Hugo Raste, Hugo Ronald Raste i tillegg til sitt virkelige navn.

Holger R. Raste gikk bort natt til 1. juledag i 2016.