Onsdag starter rettssaken der sjåføren av vogntoget står tiltalt for uaktsomt drap etter dødsulykken på Hundbergan 16. mars 2016.

Vogntogføreren erkjenner ikke straffskyld.

Mortensen kjørte fra Tromsø klokken 10.00 på morgenen, omtrent tre timer før dødsulykken.

– Da jeg kom ut mot Berg begynte snøslaps å hope seg opp i veibanen. Jeg ringte politiet og sa fra om at det var nødvendig å brøyte, men fikk beskjed om at brøytebilen var på service, forteller han.

Ba politiet stenge veien

Mortensen kjørte videre. Da han kom til bakken ned fra Sandvikeidet og mot Hundbergan, den samme bakken hvor ulykken skjedde, ringte han politiet igjen og ba dem stenge veien.

– Det var 25–40 centimeter slaps på hele strekningen, og det var ikke et sandkorn å se der hvor det var glatt. Det var så dårlig vedlikeholdt, at det bare var et spørsmål om tid før det skjedde ei alvorlig ulykke.

Han forteller at han selv, med lang erfaring på veien, fikk sleng og holdt på å kjøre ut.

– Det var elendige forhold på veien. Man burde enten stengt den helt eller startet kolonnekjøring for tyngre kjøretøy. Det er veieier som er ansvarlig i denne saken, sier han.

Trenger ikke være rakettforsker…

Han mener sjåfører av tyngre kjøretøy altfor ofte får skylden for ulykker som kunne vært avverget med godt veivedlikehold.

– En slik ulykke ser vi minst en gang i året her i Tromsø. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at man må gjøre noe med veiene, sier han.

Også en av politibetjentene som rykket ut til ulykken beskriver forholdene som svært utfordrende.

– Jeg har omtrent aldri opplevd dem verre. Jeg måtte kjøre svært forsiktig utover til ulykkesstedet. Det var mye snø på veiene og veldig glatt enkelte plasser, forklarte han for retten.

På ulykkesstedet viser åstedsundersøkelser utført av sjef for kriminalteknisk seksjon ved Troms politidistrikt, Trond Høydal, at det var mellom tre og fem centimeters snødybde på veien.

– Man kunne se asfalten enkelte steder, men over var det nedtrykket is og slaps, opplyste han.

Ifølge Høydal oppfattet han ikke veibanen som strødd.