– For ni år siden fikk jeg brystkreftdiagnosen. Jeg fikk beskjed om at det var så lite, at det kun var snakk om en enkel brystbevarende operasjon. Legen sa til meg at jeg skulle være tilbake i jobb tre måneder senere og at livet mitt skulle bli som før. Det stemte overhodet ikke, forteller brystkreftrammede Ingrid Hemmingsen (52).

Det viste seg nemlig at det skulle bli en omfattende og årelang prosess med ulike behandlinger og operasjoner. Kreften hadde spredd seg til lymfeknutene. Dermed fulgte en lang behandlingstid med cellegift og stråling og en medisin som var så sterk at hun fikk nedsatt hjertefunksjon.

– Behandlingen førte til at jeg først fikk blodpropp i høyrearmen. Deretter fikk jeg lymfødem i venstrearmen. Lymfødem gjør at man får veskeansamling i armer eller bein og er en kronisk sykdom. Jeg har også slitt med konsentrasjonsvansker og energitap, sier Hemmingsen.

Som en skrekkfilm

Planen var at hun skulle gjennom 17 ulike kurer, men kroppen hennes tålte bare ni av dem.

– Å lese om bivirkningene til medisinene, er som å se en skrekkfilm.

Kronisk lymfødem gjør at hun må gå med kompresjon omtrent døgnet rundt for å minske plagene. Etter hvert har hun i tillegg fått hyppige infeksjoner.

– Jeg har hatt infeksjon i armen over 25 ganger. De fleste gangene har jeg blitt innlagt på sykehuset og fått antibiotikabehandling. Etter en slik runde blir man helt nedkjørt i to-tre dager etterpå. Nå må jeg ta antibiotika hver dag for å forebygge nye infeksjoner.

Kreftfri, men ikke frisk

Ni år har gått siden hun først startet behandlingen. Hun ønsker at legene den gang kunne ha sagt noe om farene for senskader. Rundt 30 prosent av alle kreftrammede sliter med senskader som følge av behandlingen de får.

– I dag er jeg kreftfri, men jeg er ikke frisk. Det har vært en stor sorg for meg. Man vil så gjerne tilbake til slik ting var før og det er det som forventes av en. Man vil jobbe og gjøre alle aktivitetene sammen med familien. Men plutselig reagerte ikke kroppen slik den hadde gjort før. Det var som om hodet og kroppen hadde skilt lag. Jeg hadde en stressende jobb, men da jeg var ferdig på jobb lå jeg bare på sofaen. Til slutt måtte jeg innse at hjemme kan man ikke ha en vikar. Det finnes ingen mamma-vikar eller kjæreste-vikar. Jeg ble nødt til å bytte jobb og jeg måtte gå ned til 50 prosent stilling. Og det føltes som et nederlag. Fordi man vil gjøre alt slik det ble gjort før, sier Hemmingsen.

Tabu

Før hun ble syk var hun full av energi og hadde tid til en rekke aktiviteter etter jobb. Å senke aktivitetsnivået har vært en omstilling. Det har også vært en omstilling å møte andre mennesker, spesielt når de spør hvordan hun har det. For de fleste forventer at man er frisk når man er kreftfri.

– Det er et tabu og snakke om. Folk sier "du ser jo frisk ut", og det gjør jeg jo. Man skal helst være glad for at man er kreftfri. Og hvis man sier noe om senskader, så får det plutselig all oppmerksomhet, og jeg vil helst ha fokuset på andre ting enn skadene. Eller hvis noen spør meg hvordan det går, så er det kanskje ikke alle som ønsker å høre om senskader. Det er et vanskelig tema og en vanskelig balansegang, sier Hemmingsen.

TRENING: Ingrid Hemmingsen bruker mye tid på trening. Det hjelper å holde senskadene i sjakk. Hun har blitt aktivt medlem i løpeklubben Northern Runners og nå håper hun hele byen møter opp på Charlottenlund lørdag for å delta i Rosa sløyfe-løpet. Foto: Privat

Nøkkelen til et bedre liv

Det som har hjulpet Hemmingsen – både mentalt og fysisk – har vært trening. Det gjør at senskadene holdes i sjakk.

– Jeg meldte meg på et joggekurs, jeg som hatet jogging. Men jeg tenkte at jeg måtte bare prøve, sier hun.

Og det er hun glad for. Nå er hun med i løpeklubben Northern Runners.

– Trening har vært nøkkelen til et bedre liv for meg. Jeg og mannen min deler denne interessen og det gir begge to en mestringsfølelse. Jeg er også helt sikker på at jeg har klart å hente meg inn raskere etter ulike behandlinger, fordi jeg er i god form. Og har man en dårlig dag, så hjelper det alltid å gå en liten tur ute i naturen.

Lørdag klokken 12.00 arrangeres Rosa Sløyfe-løpet på Charlottenlund. Hemmingsen håper så mange som mulig stiller til start.

– Om man løper, går, kryper eller er i rullestol. Om man er kvinne eller mann. Alle kan være med å vise sin solidaritet for alle som er rammet av kreft. Og det er ikke bare den som har kreft som er rammet. Det rammer også barn, kjærester, venner og kolleger. Ved å stille opp og farge Tromsø rosa, så viser man at det blir litt lettere å snakke om det som er vanskelig, sier hun.

Fakta om Rosa sløyfe-aksjonen

  • Brystkreftforeningen og Kreforeningen står bak Rosa sløyfe-aksjonen som markeres hver oktober.

  • Målet er å øke kunnskapen om brystkreft og gi støtte til brystkreftforskning.

  • I år fokuseres det på senskader etter brystkreftbehandling.

  • Hvert år får 3.400 kvinner i Norge brystkreft. 1 av 12 kvinner får brystkreft i løpet av livet.

  • 1 av 3 brystkreftrammede får senskader av behandlingen. Senskader er bivirkninger av behandlingen som varer lenger enn ett år. Senskader kan være kronisk trøtthet, nerveskader, hjertesykdom, lymfødem, kraftige hetetokter og nattesvette.

  • De fleste som får senskader sliter med å komme tilbake i fullt arbeid og til det livet de levde før de fikk kreft.

Kilde: Kreftforeningen