Kalenderen hadde akkurat skiftet fra 9. til 10. juni. Årstallet var 1979, og med ett var et av byens mest populære turistattraksjoner i ferd med å bli ødelagt.

Brannvesenet rykket umiddelbart ut så snart nattevandrerne i sentrum hadde gitt beskjed om hva de hadde observert. Det brant så godt i Fjellstua oppe på fjellet at det gjaldt å komme seg raskt opp for brannvesenet - med alle de utfordringer en brann til fjells medførte.

Oppe i Fjellstua overnattet noen medlemmer av Tromsø Drakeflygerklubb. De holdt vakt over fjellheisen og hadde gått til ro etter en trivelig kveld med fyr på peisen. Plutselig oppdaget de at det var oppstått brann i Fjellstua.

I 1979 var mobiltelefonen knapt oppfunnet, og gode råd var dyre for drakeflygerne. De måtte raskt få gitt beskjed om det inntrufne. En av karene tok beina fatt og løp det raskeste han klarte ned fjellsida.

Vannmangel

Vel nede fikk han kontakt med brannvesenet som kunne fortelle at de allerede hadde rykket ut. Men det skulle ta tid før brannfolkene kom seg til fjells. Først halvannen time etter at brannen var oppdaget, startet heisen turen opp til brannstedet.

De første brannfolkene samt to journalister og disponenten i Brødrene Jakobsens Rederi, Helge Jakobsen var om bord i gondolen som ikke hadde noen problemer med å ta seg opp. Ilden hadde nemlig ikke spredd seg fra restaurantbygningen til selve fjellheishuset.

Problemene sto imidlertid i kø for brannfolkene. Vanntilgangen var sterkt begrenset. Det var ikke enkelt for brannvesenet å få koblet seg til en vannkilde som var stor nok til å slokke ilden, som hadde fått godt tak. Svært godt.

Fjellheisrestauranten hadde bare dager før fått fylt opp vanntankene, som rommet 30.000 liter. Det var imidlertid ikke nok til å slokke brannen, bare ren førstehjelp.

Etter hvert fikk brannfolkene vanntilgang god nok, men da gikk jobben først og fremst ut på å hindre at ilden spredte seg til selve fjellheishuset.

Nitrist syn

Og mens natten gikk over i søndagsmorgen, klarte de brave brannmenn å redde fjellheishuset. Men så snart ilden var under kontroll og etterslokningen skulle starte, var det slutt på vanntilgangen, og vann måtte rett og slett bringes opp på fjellet.

Etter at brannen var slokket, fremsto fjellheisrestauranten som et nitrist syn. Det var bare selve betongkonstruksjonene som sto igjen og nærmest geipte mot byen. Resten var blitt flammenes rov. Byen hadde mistet en meget populær turistattraksjon, selv om selve fjellheisen var tilnærmet uskadd og kunne fortsette å frakte passasjerer både opp og ned av fjellet.

Brannårsaken ble etter relativt kort tid slått fast til å være overslag av varme fra peisen inne i Fjellstua.

Selv om restauranten var svært populær både blant byens egen befolkning og turistene, tok det mange år før Fjellstua ble bygd opp igjen. I mange år sto betongkonstruksjonene og grein mot byen.

Men på begynnelsen av 1990-tallet var den gjenoppbygd. Til glede for liten og stor - norske og utenlandske turister og fastboende.

LES OGSÅ: Byens første internasjonale artist