Noen minutter etter at TIL-spillerne hadde gått i garderoben snakket mediene, i god koronavstand, med hovedtrener Gaute Helstrup. Temaet etter treninga på Alfheim denne onsdagen ga seg selv. Mohammed Ahameds ankomst på trening er på alle vis oppsiktsvekkende.
«Han kan gjøre det mest usannsynlige TIL-comebacket», skrev jeg om Ahamed for halvannet år siden, da han sist var aktuell for «Gutan». Noe mindre sensasjonelt blir det ikke i juni 2020 hvis Ahamed viser seg å få kontrakt.
Da Helstrup nærmet seg slutten av intervjuet, kom sivilkledde Ahamed strenende sakte over banen i solskinnet. De svarte og klassiske Copa Mundial-skoene han bar i venstrehånda skulle egentlig spille noen kamper for Krokelvdalen i 4.-divisjon i høst. I stedet kan motstanderne hete Lillestrøm og Ranheim de neste månedene.
– Jeg så på telefonen nå etter treninga, og tenkte bare at det der orker jeg ikke å ta nå, sa han og lo godt.
For reaksjonene, både på telefonen hans, men ikke minst i sosiale medier, var mange på nyheten om et mulig siste eventyr på Alfheim. Noen spillere klarer å skape følelser hos flere enn bare de mest TIL-interesserte. Mohammed Ahamed har gjennom mange år i fotball-Tromsø blitt en slik profil. Først mislyktes han i TIL, der mange ønsket at han skulle lykkes. Så var han sentral, da TUIL til slutt etablerte seg som et godt 1.-divisjonslag i 2017 og 2018.
Det er noe amerikansk og Hollywood-aktig over historien om veteranen som egentlig hadde sluttet med fotball, men gjør et comeback, og endelig slår igjennom på byens beste lag. Nå skal vi ikke forskuttere noe, kontrakten må tross alt skrives under, men det er lett å heie på en spiller som er på vei mot noe slikt.
At det kommer kritiske røster, også internt i TIL, som lurer på hvorfor utviklingsklubben skal bruke tid og ressurser på en spiller som snart er 35 år, og ikke har spilt ordentlig fotball siden høsten 2018, er på sin plass.
Hadde TIL fortsatt vært i Eliteserien, ville aldri en slik overgang vært aktuell, noe som igjen er nok et bevis på hvor langt ned klubben egentlig er på rangstigen. I den mange måneder lange spissjakten er det stadig flere tegn på frustrasjon over at de ikke får tak i angrepsspilleren de har vært på jakt etter. Mye av det samme skjer hver gang. En spiss på øverste nivå som ikke er et førstevalg er i dialog med TIL, men ender opp med å velge en eliteserieklubb i stedet.
Gaute Helstrup måtte svare på spørsmålet om det er i desperasjon TIL eventuelt henter inn Ahamed, når tross alt overgangsvinduet stenger om under to uker. Litt av svaret er at det ligger an til at en annen spiss skal hentes inn i tillegg.
Én spiller er ikke for mye, men Helstrup bør passe seg for å ikke gå i den fellen at han henter inn for mange gamle kjente. «Onde tunger» skal ha det til at «TIL er i ferd med å bli TUIL». Slike grep kan på sikt gi dem rett.
Når det gjelder Ahamed, er oppsiden likevel så stor fordi påvirkningskraften han kan ha – både internt, men også ute blant folk, betydelig. Dette er en spiller som er gull verdt hvis laget møter motgang.
For fem år siden snakket jeg med Mohammed Ahamed i pressesonen på Lerkendal etter at TUIL hadde tapt 1–7 i cupkampen mot RBK. Det gjorde inntrykk. Bare timer før kampen skulle spilles fikk Kroken-gutten den tunge beskjeden om at faren var død.
Hva som gikk igjennom hodet på Ahamed da han likevel valgte å spille skal han få ha for seg selv. Den mentale styrken han viste gjennom å gå ut på banen, og spille mot Norges største klubb er en kvalitet mange ikke har.
Og hvordan kom TUILs eneste mål? Mohammed Ahamed headet på sedvanlig vis ballen i nettet. Hentet den, og pekte opp mot himmelen.
Gamle meritter skal ikke avgjøre om spissen skal få TIL-avtale i 2020. Derfor vet vi ikke om dette er starten på slutten, eller bare en krampetrekning, for Mohammed Ahameds toppfotballkarriere.
Mange vil i hvert fall juble litt ekstra den dagen han scorer sitt første TIL-mål.