Baseavtalen som gir USA tilgang til å bygge opp ny militær infrastruktur i Norge (SDCA) er ute på høring. Basene foreslås etablert ved Rygge, Sola og Evenes flystasjoner og ved Ramsund orlogsstasjon.

Men bidrar økt tilstedeværelse av USA og NATO i Norge til lavspenning og stabilitet?

Leser en i Forsvarets langtidsplan er det «stormaktsrivalisering» og «direkte konkurranse» som «raskt kan utvikle seg til konfrontasjon» som danner grunnlaget for å styrke amerikansk militær tilstedeværelse. Denne argumentasjonen om stormaktsrivalisering og konkurranse finner en også igjen i NATOs rapport: «Regional perspectives Report on the Arctic.»

I Forsvarets langtidsplan kan en lese videre at: «avskrekking er den viktigste funksjonen for Forsvaret.» Forsvarets ensidige fokus på avskrekking er farlig, og skaper større usikkerhet i nord. Beroligelse og avspenning må være en minst like viktig del av Forsvarets funksjon.

USA kontrollerer i dag omtrent 750-800 baser i ca 85 land rundt om i verden. Trenger en enda flere baser? Basene gjør mye skade på klima og natur. Erfaringer fra andre land er at basene er en byrde for lokalbefolkningen i nærheten av basene. De er også veldig kostbare for skattebetalerne. Men gjør basene verden likevel til et tryggere sted?

David Vine, forfatter av «Base Nation» og «The United States of War», er en av mange som mener at basene bidrar til mer uro og krig. I «The United States of War» viser han til et studie støttet av USAs militære selv. Studiet kom fram til at det var stor grad av statistisk sammenheng mellom militær tilstedeværelse i utlandet og at USA starter militære konflikter.

Kunne milliardene som går til basene gjort mer nytte for seg hvis de var investert i infrastruktur som samferdsel, skole og helsevesen i stedet? Ja, helt åpenbart.

Slik som det er nå blir stadig flere private selskaper knyttet til, og avhengig av midler fra Forsvaret. I langtidsplanen til Forsvaret står det at en ønsker denne utviklingen: «næringslivet ut over de tradisjonelle forsvarsbedriftene skal styrkes».

Norge og NATO har deltatt i USAs kriger i blant annet Afghanistan, Irak og Libya. Men hvem har disse krigene vært til fortjeneste for?

De store selskapene som tjener penger på krig og opprettelsen av nye militærbaser er våpenselskapene og store entreprenørselskap. Disse drifter og forsyner basene med krigsmateriell som både skal oppgraderes og vedlikeholdes. I 2018 var det i følge SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute) totalt 70 selskaper i USA og Europa som stod for 83% av våpensalget, av de totalt 100 største selskapene i verden. Dette tilsvarte våpensalg for 348 milliarder dollar.

I følge et annet studie utført av SIPRI fra 2011 bidrar våpenindustrien med om lag 40% av all korrupsjon i verden. «Korrupsjonen er til stor byrde både for land som kjøper og selger våpen. Det fører til svekking av demokratiske institusjoner og det medfører at verdifulle ressurser tas vekk fra sosial nytte og brukes i stedet til korrupte formål.»

«Forsvarsavtalen» med USA vil bety at Norge blir i enda større grad tilknyttet USAs basestruktur. Det vil bety mer innflytelse fra våpenselskapene. Kan det medføre svekking av demokratiske institusjoner her i Norge?

Våpenselskapene driver mye lobbyvirksomhet i USA. I februar i år rapporterte f.eks Federation of American Scientists at det var lobbyisme som fikk USAs myndigheter til å investere 100 milliarder dollar for å oppgradere atomvåpenlageret.

INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty) ble også avskaffet med innflytelse av lobbyvirksomhet i følge Christian Sorensen sin bok «Understanding the War Industry».

En opplyst debatt om baseavtalen må være bevisst om at eierne av våpen- og entreprenørselskaper tjener milliarder på opprustning og krig, og vil gi oss større utrygghet.