PAAL FLAATA (48)Musiker, sanger.
– Du blir plassert på en øde øy og får kun høre på én eneste plate. Hvilken?– «From Elvis in Memphis» med, ja du skjønner.
– Klart! Nå er jeg ikke direkte sjokkert når dette kommer fra deg. Men Elvis, altså. Her må vi snakke. Mannen var jo så produktiv at det var helt sjukt. Hvordan lander man på én bestemt plate?– Jeg skjønner poenget ditt, her er det jo mye å ta av. «Problemet» med Elvis er at det er så mye singler og samleplater, men dette synes jeg rett og slett er det beste og friskeste Elvis-albumet, med stor strek under album, med referanser til soul, blues, pop og gospel, selvsagt gjort «The Elvis Way».
– Husker første gang du hørte den?– Du, den fikk jeg tak i ganske seint, på slutten av åttitallet en gang. Det var i grunnen ikke så mange spennende Elvis-plater å få tak i på denne tiden, det var stort sett bare hit-samlinger som var å oppdrive de fleste plasser, men her var det altså ei skikkelig plate, og jeg husker jeg tenkte at «Wow! Dette var andre saker»! Det er jo på mange måter ei ren popplate, men med all den blandingen av soul, blues og country Elvis legger i bunnen.– Hele den sessionen der endte jo opp med å bli to plater, den neste var «Back in Memphis», og i tillegg spilte han samtidig inn hitsinglene «Suspicious Minds», «Don’t Cry Daddy» og «Kentucky Rain». Og platen jeg har plukket inneholdt også «In the Ghetto».
– Herregud For en maskin. Jeg ble nylig fortalt at «In the Ghetto» ble trykket i en million sjutommere. Det er faen meg mange esker med plater!– Hehe, ja, og det var bare det de trykket på forhånd!
– Sjukt. Du fortalte meg en gang at ingen har lyktes å sette deg fast i Elvis-karaoke, at du kan de fleste sangene.– Ja, jeg må vel være såpass hovmodig å si at jeg fortsatt står inne for det. Mulig det er noen luringer av noen låter fra noen filmer jeg kanskje ikke hadde tatt, men det har jeg uansett ikke opplevd.
– Fantastisk! Hvis du kunne skrevet noen andres låt, da?– Jeg tar «Suspicious Minds», som også var fra samme session, men som ikke dukka opp før «Back in Memphis». Jeg velger den rett og slett fordi det er en perfekt poplåt, en låt det ikke går an ikke å skjønne. Alle skjønner jo den!
– Vanskelig å være uenig. Det var vel også hans siste nummer 1-hit i USA. Husker du hvem som skrev låten?– Ja, det var Mark James! Han skrev jo flere andre for ham, deriblant «Moody Blue» og «Always on My Mind». Det kule er jo nerdeopplysningen at sessionmusikeren Reggie Young spilte gitar på både Elvis’ versjon og Mark James’ original.
– For en mann! Men du er jo aktuell med ei coverplate av Townes Van Zandt, og det er jo flere koblinger mellom Townes og Elvis! Hey, du har et produkt å selge! C’ mon!– Hehe. Joa, ser den. Men, ikke sant, James Burton, gitaristen til Elvis, spiller jo dobro på «Our Mother the Mountain»-plata til Townes. Det er litt av en opplysning, er det ikke?
– Ja, det der er sykt! Visste det ikke før relativt nylig. Kan ikke fatte at det ikke ble gjort et større poeng av fra Townes, han som var så Elvis-fan.– Helt enig! Det sto vel ikke på coveret da Townes-plata kom opprinnelig, så det er først på de nypressingene det er nevnt. Og det er jo svære nyheter! Faen, altså! Dette må jo alle vite!
– Amen. Satser på at alle leser dette. Hva var den siste konserten du betalte deg inn på?– Altså nå har det ikke blitt så mye tid i det siste, og man er jo flink til å komme seg på diverse gjestelister. Men jeg husker iallfall, det er riktig nok en stund siden, at jeg dro til Notodden og betalte for å se Tony Joe White. – Det var en helt fantastisk konsert, og jeg fikk sågar møte ham og snakke med ham etterpå. Han var übercool og snakket så bredt og gryntete at jeg ikke skjønte et ord av hva han sa. Det var helt topp!
– Haha! Perfekt! Men vi sender deg ut på øya med et ekstra hjelpemiddel. Hva tar du med deg?– Musikk og mat tar jeg for gitt at er der, så da vil jeg ha en utømmelig tank med deilig, iskaldt øl. Da blir det bra.
– Det må vi fikse! Og siden du spiller i Tromsø i kveld, fyller vi opp med herlig Mack-øl. Skål!
