Konserten ga ei urframføring av verket «Light Memories of Summer» i fire satser for tre tromboner og tuba samt «Six Movements for Strings» fra 2016 som på Lillecenen i Kulturhuset nå ble framført for andre gang.

Gjennom 30 år har Øystein Blix vært en kjent skikkelse i byens jazzmiljø, både som utøvende musiker, komponist og for sitt engasjement i jazzklubben.

Ut av komfortsonen

De senere åra har han imidlertid bevega seg mer ut av den musikkform han er utdanna innen og som han har jobba med siden han ble uteksaminert fra jazzlinja i Trondheim.

KOMPONISTEN: Øystein Blix med en velfortjent blomsterbukett etter konserten hvor to av hans verk sto på programmet.

Men det er tydelig at Blix ikke er redd for å bevege seg ut av komfortsona og at han har et forhold til andre sjangrer enn jazz. Han er heller ikke redd for å plukke litt både her og der. Når vi får høre verk for to såpass ulike instrumenteringer som en stryketrio og en kvartett med tre tromboner og en tuba, så har han også både ulike utfordringer og muligheter når det gjelder hvilke virkemidler han kan ta i bruk i de to verkene.

Bestillingsverk

Begge de to verkene vi fikk høre er bestillingsverk. «Six Movements for Strings» er skrevet for Ensemble Noor, distriktsmusikergruppe i Finnmark.

«Light Memories of Summer» er komponert på oppdrag fra gruppa Tre Tenorer og en Bass fra Forsvarets musikkorps Nord-Norge.

«Six Movements ...» Åpner i stort tempo med en tonalitet som gir meg assosiasjoner til norsk tradisjonsmusikk. Tempoet tas ned i andresatsen og Blix gir oss vakker, lyrisk og melodiøs musikk. Verket gir videre fine vekslinger i det melodiske og spennende brytninger i det rytmiske.

Mens åpninga gir meg assosiasjoner til folkemusikk, går tankene mine til barokken eller Vivaldi i finalen. Det er nesten en smak av årstider i denne avslutninga.

FOR STRYKERE: Ensemble Noor med Ingrid Willassen – fiolin, Agnieszka Orlowaska – bratsj og Nicolay Girunyan – cello under framføringa av «Six Movements for Strings».

Sommerminner

Og derfra er det lett å gå videre til det andre verket, «Light Memories of Summer», inspirert av en tre ukers fjelltur Blix gikk i sommer, og med satser som har fått navn etter steder som ble besøkt: «Grønfjellstubb», «Njuána, Gavtje og Kjølli variations.

I dette verket har nok litt mer av jazzmusikeren Blix fått være med på å styre. I rytmikken høres mer synkoperinger og jeg opplever større kompleksitet. Men noe blir nok oppfatta som mer jazz på grunn av instrumenteringa med fire blåsere og tre av dem trombone som er hans eget instrument.

Blix utnytter fint instrumentenes karakter og skaper fint spenn i de stemninger musikken gir oss. Her er både stemningsfulle kvelder og forblåste morgener, eller var det kanskje omvendt.