Trioen består av relativt unge og høyst spennende jazzmusikere med bakgrunn fra musikkonservatoriet i Tromsø, nærmere bestemt Sigbjørn Innjord Thomassen på gitar, Christo Stangness på kontrabass og Tobias Solheim-Nilsen på slagverk.
Trioen lar seg inspirere av standardlåter og ulike storheter fra både nær og litt mer fjern tid i jazzhistorie. Her kan som eksempler nevnes navn som blant andre Pat Martino som ble ble utnevnt til Guitar Player of the Year 2004 etter en avstemming blant magasinet Down Beats lesere, Bill Evans, Steve Swallow, Cannonball Adderley, Jonathan Kreisberg og Gilad Hekselman, som musikerne selv trekker fram.
Likevel er det trioens egne låter som dominerer albumet. Bare på to av sporene finner vi musikk signert andre, standardlåtene «Solar» og «Nature boy», og Dratapp gjør så definitivt sine egne og solid funderte versjoner av dem.
Også i Dratapps egne låter er det tydelige spor fra jazzhistorien, men det hindrer langt fra at trioen skaper egenart av en musikkform som har tydelige røtter i tradisjonene.
Thomassen, Stangness og Solheim-Nilsen er dyktige instrumentalister som står godt til hverandre og drar hverandre med i flotte improvisasjoner. De har skapt en fin variasjon mellom drivende uptempolåter og mer lyriske perler som åpningssporet «Morning» og som «Olderfjord» hvor Stangness henter fram buen til ståbassen og skaper i begynnelsen av låten ei anna stemning enn forventa.
Likevel er det en gjennomført helhet i debutalbumet musikerne i trioen Dratapp skal ha mye ære for.