Vant Bukta-jobb ved å miste trommestikkene. To ganger.

Bli kjent med musikere fra, bosatt i eller på vei til Tromsø gjennom Feedback. Ukas artist er Leonie Krupka i A Million Pineapples som spiller på Nordlysfestivalen i kveld..
Leonie Kristine Krupka i A Million Pinapples 
        
            (Foto: Privat)

Leonie Kristine Krupka i A Million Pinapples  Foto: Privat



Ukas artist
  • Navn, alder: Leonie Kristine Krupka, 18 år
  • Band: A Million Pineapples
  • Aktuell med: EP-slipp 15. februar!
  • Gig-aktuell: I kveld på Nordlysfestivalen

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?

Det er en god blanding som vi i bandet liker å kalle indiepop. Med litt innslag av rock så klart.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?

– «Sweet Transvestite» fra musikalen The Rocky Horror Picture Show. Det har vært en av favorittene siden jeg var liten. Eller, mindre enn jeg er nå da. Ikke en vanlig sang for en niåring å digge, men det vokste jeg altså opp med.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?

– Da vi skulle spille på Bukta Battle-finalen for snart et år siden så var jeg ganske nervøs. Jeg tenkte at "Åh, nå må jeg spille skikkelig bra, så vi vinner." Men så hadde jeg en litt uggen følelse om at noe uheldig kom til å skje. Og det gjorde det jo faktisk da, to ganger til og med. Under første låt klarte jeg å kaste trommestikken fra meg, så Mie (vokalisten) må ta den opp og gi den tilbake til meg mens Regine (bassisten) tok over synginga. Da kunne jeg fortsette å spille med den andre hånda, så det var ikke helt krise. Heldigvis ble dette lille stuntet mottatt med applaus, så da følte jeg meg litt bedre. Men så skjedde det samme igjen under siste sang, og da måtte jeg ta stikken opp selv, ved å halvveis krype under hihaten, så da ble det en kunstpause bak i trommene. Men det gikk bra, vi klarte jo faktisk å vinne på tross av disse megakule stuntene. Men det et en opplevelse jeg håper på å ikke ha igjen, derfor skal jeg ha klister på hendene på i kveld.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Uten noen økonomiske begrensninger …

– Altså, jeg er veldig glad i sjokolade. Så antakelig et par kilo med det. Også ville jeg fått Stiffi til å spille Respekt, for å hype stemninga før jeg skulle gått på scenen. Og kindersjokolade, det er jo ikke ofte man unner seg det.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.

– Jeg er faktisk veldig glad i Lillekos. Men det er kanskje ikke noe man avslører på internettet. Så jeg kan heller si at jeg rådigger «Vent, Ikkje Legg På» av Zoo.


– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?

– Jeg tror det hadde vært litt ille å spille på Ullared. Vi hadde nok ikke blitt digga der.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?

– Forhåpentligvis noe funk, det virker veldig artig.

– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?

– Lüt er jo et band som har gjort det oppsiktsvekkende bra. Og nå skal Heave Blood & Die spille på Roskilde, så det ser virkelig bra ut for dem.

– Når så du sist ditt eget blod?

– Det husker jeg faktisk ikke, antakelig bare en liten skramme på handa. Men jeg har en fin blodhistorie da, jeg fant en gang ut at jeg skulle prøve «dra meg i fingeren»-trikset, på meg selv. Det endte da med at jeg slo meg selv så hardt i nesa at jeg begynte å blø neseblod. Når jeg skal fortelle om hendelsen pleier jeg vanligvis å si at det hendte med en venn av meg.