I 2010 startet Liselotte Holt Hansen og søsteren Therese det akustiske konsertkonsept Dreamcatcher hvor nye og etablerte artister spilte større og mindre konserter. I 2012 la de ned konseptet og siste konsert ble holdt desember samme år.
– Grunnen er at det ikke finnes et like stort behov for oss lenger. Det finnes nå flere scener der unge og uetablerte artister kan få spillejobber, og da velger vi å legge ned, sa Liselotte Holt Hansen til iTromsø da.
Slipper ny singel – i løpet av året kommer debutalbumet
– Få stemmen sin hørt
Nå, over syv år senere, ønsker hun å arrangere – i alle fall en – Dreamcatcher-konsert igjen.
– Til høsten har vi tiårsjubileum og vi har lenge gått med en drøm om å få til et eller annet i forbindelse med det. Vi leker med tanken om et engangsarrangement, men også det å starte opp konseptet på nytt. Det er mange, både etablerte og andre, vi har lagt merke til, som vi ønsker å vise fram til tromsøpublikummet. Vi brenner fortsatt veldig for å folk en scene hvor de kan få stemmen sin hørt.
– Opplever du at det nå er et større behov for dere?
– I dag, som for ti år siden, er det slik at man må ha et navn for å trekke folk. Når man er en singer-songwriter i startfasen er det vanskelig. Å få tatt det første steget og komme seg inn i miljøet og få et nettverk er en stor bøyg for mange, fortsatt.
Mer rock enn pop
En av dem som etablerte seg for et tromsøpublikum gjennom Dreamcatcher-scenen var Dagny Norvoll Sandvik, som hyppig spilte konserter der, enten alene eller med sin makker June Egerton.
– Det er veldig gøy at det har gått så bra med henne. Dagny har hatt et eksepsjonelt driv hele tiden. Når man har det, kan man nå langt, sier Holt Hansen og fortsetter:
– Tromsø har lenge vært en veldig «rocketung» by, og har etter hvert også fått et veldig godt electronicamiljø. Det er litt mer utfordrende for dem som driver innenfor pop og folk, som ofte må skape seg et navn på egen hånd.
Dagny: – Jeg er en fryktelig rastløs person
Savner det
Siden Holt Hansen «la opp» Dreamcatcher har hun tatt utdanning og jobbet litt som mentor og med kompetanseheving. Hun har likevel savnet livet som konsertarrangør.
– Jeg har savnet artistene og den følelsen man får når først artist går på scenen og man ser øynene til vedkommende stråle. Det er så vakkert, og det å vite at grunnen til at de står nettopp her, på denne scenen, er noe vi har gjort.
Det å realisere drømmen er på nåværende tidspunkt først og fremst et økonomisk spørsmål for initiativtakeren.
– Vi er enda der at vi ikke vet om det er økonomisk gjennomførbart. Vi må betale for leie av lokale, og artister skal også ha lønn. De skal ikke måtte stille opp gratis. Vi er i en veldig tidlig fase og siden vi sluttet har det også kommet mange nye, spennende lokaler her i byen. Vi er åpen for alle muligheter, sier Holt Hansen.