Fakta:
Arctic Operafestival:
«La Traviata»
Av Giuseppe Verdi
Libretto: Francesco Maria Piave
Regi: Trond Halstein Moe
Med Ingegjerd Bagøien Moe, Trond Halstein Moe, Ola Marius Ryan og Anne-Berit Buvik.
Dirigent: Maria Medby Tollefsen
Tromsø Byorkester
Kor: Ultima Thule
Kulturhuset, Hovedscenen 23.10.2021
Men en god prestasjon av Ingegjerd Bagøien Moe er ikke alene nok til å gi forestillinga som helhet en toppkarakter. Til det varierer prestasjonene ellers litt for mye.
Denne Verdi-operaen er en av tidenes største operasuksesser. Den har engasjert og berørt publikum i snart 170 år. «La Traviata» er en opera i tre akter om kurtisanen Violetta Valéry som tross motstridende følelser faller for den unge og lidenskapelige adelsmannen og poeten Alfredo Germont. Violetta lever i en verden prega av konkurranse, makt og penger. Hun drømmer derimot om frihet og lykke, og når hun møter poeten Alfredo tror hun endelig at det er mulig.
Sammen flytter de vekk fra Paris – til et nytt liv i landlige omgivelser. Idyllen tar brått slutt når Violetta en dag får besøk av Giorgio, Alfredos far, og hennes fortid innhenter henne.
Historien er hentet fra Alexander Dumas roman «Kameliadamen» som er basert på forfatterens eget liv og hans forhold til kurtisanen Marie Duplessis.
Store krav
«La Traviata» er en opera som stiller store krav til de tre hovedrollene Violetta, Alfredo (Ola Marius Ryan) og Giorgio (Trond Halstein Moe, som også gjør rollen som Barone Duophol).
Ingegjerd Bagøien Moe som Violetta bemerker seg med godt spenn i sitt sanglige uttrykk hvor ikke minst de lyriske bidragene i 3. akt gjør at hun gir oss en god tolkning av Violetta. Også duettene med Trond Halstein Moe, som Giorgio Germont blir blant høydepunktene i denne forestillinga.
Barytonen Trond Halstein Moe har også regien på denne oppsetninga av «La Traviata». Slik får nok hans tanker og ideer bak forestilling ekstra påvirkning på hvordan han tolker rollene han gjør. Det blir nært og fint i tolkninga av de menneskelige følelser som rir hans rollefigurer. Spesielt godt synes jeg han kler rollen som Giorgio Germont. Tyngda i den sceniske fremtoninga er flott. Dette er også vesentlig for at duetten mellom Germont og Violetta i første del av andre akt for meg blir et høydepunkt i forestillinga med stor innlevelseskraft både i musikken og historien fra begge de involverte. Litt mer utydelig blir han som Barone Douphol.
Tenoren Ola Marius Ryan synger ikke så aller verst, men jeg sliter litt med å få tak i det som burde være den store pasjonen i rollefiguren Alfredos forhold til Violetta, noe som langt fra er uvesentlig i «La Traviata».
Helhet
Det skal imidlertid mer til enn gode hovedroller for å gjøre ei forestilling.
Korsatsene har bra kraft og presisjon. Så all ære til Ultima Thules sangere, som i all hovedsak er amatører, og til Ivar Solbergs ledelse av koret.
Også Tromsø Byorkester er i hovedsak sammensatt av amatører, selv om det er både studenter og lærere fra musikkonservatoriet som spiller i det. «La Traviata» er en opera som også gir bra rom for det instrumentale, men det merkes at det ikke er et helprofesjonelt orkester som sitter i orkestergrava. Og det bør også anmerkes at den trange orkestergrava på Kulturhusets hovedscene heller ikke gir det beste vilkår for musikken.
Scenografien er enkel, men fokuserer fint på det som er kjernen i forestillinga, skildringa av de menneskelige følelsene med ekthet og uten unødvendig staffasje.
Trass i en del innvendinger, så ga denne presentasjonen av «La Traviata» oss likevel en trivelig og fin operaopplevelse.