Klokken 12.00 lørdag la Kent ut billetter til sin avskjedsturne i Skandinavia. I Sverige er allerede de fleste av arenaene solgt ut og billettsalget i Oslo, Stavanger, Bodø og Trondheim, går mot slutten.
Jeg husker godt på starten av 2000-tallet da Madrugada kom med debutplaten «Industrial Silence», som da ble omtalt som «Norges svar på Kent». Et utsagn jeg umiddelbart ristet bort i latter ettersom jeg var veldig Madrugada-frelst på den tiden. Men Kent fattet min interesse, og når «Vapen & ammunition» kom i 2002 var jeg frelst.
Vi har tatt for oss bandets 11 studioutgivelser:
«Kent», 1995
Den store debuten som fikk alle i Sverige og Skandinavia til å synge «Varför får jag inte på mig dina blåjeans?». Den eneste Kent-platen som ikke har solgt til platinum i Sverige, men riktignok over 60.000 plater i resten av verden.
Vi får presentert et Kent i identitetskrise hvor astronomiske gitareffekter slår mot kontrasten av et garasjepop-band. En kjempefresh plate som slo fra seg i Norden.
Terningkast 4
«Verkligen», 1996
En av mine personlige favoritter i Kents katalog. Her får vi et inntrykk av hva som kommer senere med 4–5 minutters lange oppbyggende gitarpartier, hvor det synges om sårhet og glede. Kontrastene mellom gitarpartiene og hardtslående hitlåter som «Halka» og støyrock-låten «Kräm». Platen ble også svært godt mottatt i Norge hvor den solgte opp mot 100.000 eksemplarer.
Terningkast 5
«Isola», 1997
Platen mange mener definerer selve «Kent-sounden». Det er nok også en grunn til at bandet er kjent for å avslutte konsertene sine med den drømmende låten «747». Problemet med «Isola» er at den inneholder 2–3 knallsterke låter. Da mener jeg helt på toppen av Skandinavia, men resten er dessverre ikke noe å samle på. Både «Om du var här», «747» og «Saker man ser» tar oss tilbake til klassiske Radiohead-album som «The Bends», og er noen av de aller beste Kent-låtene i katalogen.
Terningkast 4
«Hagnesta Hill», 1999
Kent river seg ut av Radiohead-perioden sin og blir enda mer pop/rock. Her snakker vi hardtslående «Musik Non Stop» og «Et himmelsk drog» som er blitt to av Kents virkelige 90-tallsklassikere. «Revolt III» er også en av rockelåtene man må nevne som man rives med på gjennom Kents aller siste rene rockeplate.
Terningkast 5
«Vapen och ammunition», 2002
Kents femte studioalbum, og definitivt deres mest populære. Platen er spekket med poplåter hvor absolutt alle kunne vært singler. Det er på denne skiven at det virkelig tar av for Kent. De vinner hele 7 svenske grammys og selger ut Stockholm Stadion på under to timer, som av dem selv blir omtalt som deres mest legendariske konsert. Har du ikke hørt «Vapen och ammunition» fra start til slutt. Gå hjem på tenåringsrommet, legg deg på 75cm senga og se i taket mens boomblasteren din dunker ut «Socker».
Terningkast 6
«Du & jag døden», 2005
Hvordan følger man egentlig opp sin aller største kassasuksess? Kent skjønte at pop/rock-bølgen deres aldri kom til å vare for evig. Deres siste pust med 90-tallspop/rock kom to år ut på 2000-tallet, og nå var året 2005! De gikk bokstavelig talt ned i kjelleren og hentet fram singelen «Max 500». En dyster låt og mysterier og kjærlighet. I tillegg avsluttes platen med fansens definitive favorittlåt, nemlig «Mannen i den vita hatten (16 år senare)», som i tillegg til «747» har vært obligatorisk mot slutten av hver konsert.
Terningkast 5
«Tilbaka till samtiden», 2007
Bandets store veiskille hvor gitarist Harri Mänty slutter, Kent inngår et samarbeid med telefonselskapet Sony Ericsson og den musikalske stilen går over til tekno,- disko- og synthpop. Singlene «Ingenting» og «Columbus» er riktignok regnet som klassikere i Kents katalog den dag i dag, men på releasetidspunktet var det veldig mange som ga opp Kent.
Terningkast 5
«Röd», 2009
Nå er vi langt inn i moderne Depeche Mode- og tekno-land. Ultradype basspulseringer og hylende gitarer i bakgrunnen setter sounden for Kents åttende album. Låter som «Töntarna», «Hjärta» og «Idioter» har nok dunket lykter og muttere ut av posisjon på mange rånebiler langs Norges land. Dessverre blir det litt for mye av det samme og kjedelig fra bandet som brått omfavnet teknoen med albumene «Röd» og «Tilbaka till samtiden».
Terningkast 3
«En plats i solen», 2010
Kents definitive bunnivå i karrieren. En plate som preges av uferdighet og ikke minst identitetskrise. Etter to teknoalbum klarer ikke de svenske yndlingene å ta det videre. Riktignok viser de at de fortsatt mestrer å lage monsterhits over Skandinavias danseklubber med låten «Gamla Ullevi». Et album man trenger tid på og som vokser på deg.
Terningkast 3
«Jag är inte rädd for mörkret», 2012
«Kent er tilbake!» husker jeg at jeg leste i en av landets aviser. Jeg var raskt inne på Spotify for å få bekrefte mistanken. Åpningssporet «999» er helt blottet fra digitale hjelpemidler og gitaren er tilbake. De følger opp med «Petroleum», som tar oss tilbake til Kents teknoalder, men på en mer riktig og edruelig måte. Hvor vi ikke blir tvingt på dansegulvet av en overstadig beruset blondine, men heller rockes inn på skikkelig Kent-vis. Tips: Stikk innom YouTube og se «999» live fra et nedlagt kontorlokale. Kanontøft!
Terningkast 5
«Tigerdrottningen», 2014
Kents nest siste album noen gang. Et album som gikk til topps på albumlisten her i Norge, og med god grunn. Albumet er, i likhet med «Vapen & ammunition» spekket med enkelthits. Her snakker vi «Skogarna», «La Belle Epoque», «Den andra sidan» og «Godhet». Et album som igjen tar oss tilbake til Kents teknohverdag, og igjen på en helt annen måte. «Tigerdrottningen» er virkelig en av Kents mesterverk og blir nok å stå igjen som en av deres «fire store» når alle deres 12 album skal summeres opp en gang i år.
Terningkast 6
PS: Kents siste album «Då som nu för alltid» slippes 20. mai 2016.