Odd skrur av strømmen

Han er definitivt ingen latsabb, den godeste Odd Nordstoga. Trubaduren lar verken fingre eller stemmebånd hvile, i hans arbeid for å befeste sin posisjon som visekonge og nasjonalskald.
ODD NORDSTOGA «Aleine Heime»: Seng, piano og gittar er alt Oddis trenger for å lage et flott album. 
        
            (Foto: Universal)

ODD NORDSTOGA «Aleine Heime»: Seng, piano og gittar er alt Oddis trenger for å lage et flott album.  Foto: Universal

Nokså nøyaktig ett år etter hans forigge album «Dette landet» er 43-åringen nå «Aleine Heime». Disse ni låtene – som han har skrevet for andre artister, eller selv spilt inn tidligere – presenterer dog en langt mer naken utgave av Nordstoga enn vi fikk høre på hans forrige fonogram. Denne gang har han rett og slett skrudd av strømmen.

Samtlige spor ble spilt inn i løpet av en todagersperiode, der en lydtekniker, en kassegitar og et munnspill var artistens eneste medhjelpere. Resultatet låter proffere enn en gjennomsnittlig hjemmeinnspilling, og hvis Nordstogas forrige skive var hans «Born to Run», er denne – i alle fall stilmessig – hans «Nebraska».

Stemmen hans kommer, naturlig nok, bedre fram uten flere lag med instrumentering på toppen. Rockeren i Nordstoga har tatt seg en pause, men kraften har ikke forsvunnet selv om volumet er dempet denne gang.

Mangelen på fiksfakseri – eller produksjon, om du vil – øker behovet for gode melodier i bunn. Og Vinje-artistens låter, der brorparten av tekstene er levert av hans mer eller mindre faste samarbeidspartner Stein Versto, trenger ikke storslagne kulisser å gjemme seg bak.

«Kaldt vatn» er intet mindre enn en fantastisk vise. Telemarkingen varierer intensiteten godt, og idet han vokalt sett «tar ut alt» kjennes det på kroppen også for meg som lytter. «Frøken Franzen» er en annen låt som føles vel så effektfull uten kompet fra originalversjonen.

Dette album-prosjektet bærer preg av både lave skuldre og lave ambisjoner. Odd er dristig nok til å tolke Lars Winnerbäcks hitlåt «Om du lämnade mig nu», og viser nok en gang at det er lite å utsette på hans utførsel av fremmed materiale, selv om den musikalske utsmykningen ikke er spesielt kreativ.

Det vakreste øyeblikket spares allikevel til slutt: Den seks minutter lange versjonen av «Pilegrim I» har en herlig trolsk og nattlig følelse. Andre låter fremstår som nokså streite og lite oppfinnsomme versjoner av melodier man har hørt vel så skarpt utført tidligere, men totalt sett er «Aleine Heime» et fint selskap for de mørke vinterkveldene som kommer.

PS. Denne plata kommer også i en utgave som inneholder fire julelåter, men denne anmeldelsen er basert på originalutgaven av albumet.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.