Singelen «Under the Wheels» sørget allikevel for å stagge undertegnedes forventninger, før første møte med Calexicos tiende album. Synth og elektroniske beats innledet den latino-pregede rocklåten, før de karakteriske mariachi-trompetene ledet oss inn i et sjeldent storslått og tydelig refreng.

Låten var ikke direkte kjip, men heller ikke helt hva undertegnede ønsket seg fra Arizona-bandet jeg har hatt et nokså nært forhold til siden «The Black Light» (1998).

Calexico har definitivt utviklet seg i løpet av disse to tiårene, men på «The Thread That Keeps Us» er bandet enda mer ekspansive enn normalt. Den antatte tex mex-festen åpnes av den enkle, men instrumentelt rike poplåten «End of the World with You», og i løpet av de neste 40 minuttene følger en reise der man sjeldent får stoppet opp og lagt beina på salongbordet.

Å «ta den helt ut» i flere musikalske retninger i løpet av et album er allikevel ikke noe nytt for Joey Burns, John Convertino og kompani. «Ekspander eller dø»-filosofien ga spesielt positive utslag på platene «Carried to Dust» (2008) og «Feast of Wire» (2003), og denne uforutsigbarheten er en vesentlig grunn til at man alltid gleder seg til et nytt album fra denne musikalske truppen.

På dette tiende studioalbumet i rekken blir det allikevel for mange ingredienser, om ikke hår, i suppa. Fokuset skifter til en ny retning for hver av de 15 låtene. «Another Space» er en funk-perle som berikes av delikate jazztrompeter, mens sisteporet «Music Box» er en lun og fin kjærlighetsballade.

Noen ganger går Burns og Convertino riktig nok også rett på schnørra. «Eyes Wide Awake» er et forsøk på å lage en indierock-ballade som gir meg ubehagelige frysninger fra topp til tå, mens åpningskuttet «End of the World with You» høres ut som et Mentos-sponset tvangsekteskap mellom The Breeders og Grant Lee Buffalo.

Gjentatte gjennomhøringer fører først og fremst til at et knippe enkeltlåter setter seg. Den – i alle fall i dette bandets tilfelle – viktige albumfølelsen får man aldri. Man skal være hard med dem man elsker, hevder noen. Og mitt inntrykk er muligens farget av alt for høye forventninger. Calexico har, både live og på plate, gitt meg noen av voksenlivets sterkeste musikalske kick.

«The Thread That Keeps Us» blir uansett som en pizza der «alt må med»-konseptet gjør at antallet forskjellige smaker ender opp med å slå hverandre hjel. Om jeg ikke ønsker meg en musikalsk konseptplate av den grunn, håper jeg at dette glimrende bandet returnerer med skarpere fokus på sitt neste album. En litt heldig firer, dette.

PS. Denne plata slippes også i en spesialutgave med hele syv bonusspor. Disse har jeg ikke hørt, men at min følelse av overkill skal minske av å utvide skiva til hele 22 låter, har jeg vanskelig for å tro.