Det har derfor vært litt skuffende å følge bandet opp gjennom årene ettersom man ikke har klart å overføre den musikalske magien til de åtte platene de har gitt ut.
På tre av de første platene til gruppa – «B.R.M.C», «Howl» og «Baby 81» er de kommet nærmest, men ellers har bandet mistet noe vesentlig på veien.
Spesielt de to siste platene – «Spectre at the fiest» og «Beat the Devils tattoo» har føltes kjønnsløse og uten retning.
«Wrong Creatures» har hatt en trang fødsel. Bandet har jobbet med plata i over tre år med lange pauser – ikke minst fordi trommis Leah Shapiro har vært alvorlig syk. Like etter utgivelsen av «Spectre ...» var hun nødt til å gjennomgå alvorlig hjernekirurgi.
Hovedlåtskriver/gitarist/vokalist Peter Hayes har også hatt sitt å slite med, men mer av psykisk art.
Derfor er det gledelig at Hayes, Shapiro og bassist/vokalist Robert Levon Been ser ut til å ha løftet seg – og funnet noe nytt og spenstig på studiogulvet i samme slengen.
«Wrong creatures» føles som et tilbaketog til bandets «storhetstid» på begynnelsen av 2000-tallet da de lå på topp ti-lista til alle elskere av lakkoglær-rock i grenselandet mellom garasje, EMO og noisepop.
Det vil dog være feil å kalle dette nostalgia, for det føles veldig fresjt og moderne til tross for tilbakekoblingene.
Plata føles både gjennomarbeidet og løssluppen. Vi beveger oss langs hele skalaen fra tung og repetitiv fuzzbox-melankolia til leken og godt arrangerte 60-tallsbeat à la The Doors.
Topplåter: «Echo», «Spook», «Question of faith» og singelen «Little things gone wild»
Velkommen tilbake!
