Siden hun forlot Tromsø for snart 10 år siden har hun bygd seg en solid karriere i Danmark.
Fra 2011 har hun gitt ut seks egne album med musikken sin. Hun har vært nominert til Danish Music Award for samtlige. Et sjuende album er nå på vei.
Selv om det begynte med jazz, har hun etter hvert brydd seg mindre med sjangergrenser. Hun har gitt ut plater med standardjazz og popalbum. Ikke bare har hun jobba med ulike sjangrer, hun er også begynt å blande sjangrene.
Mellom indiepop og moderne jazz, plasserer hun seg selv, og det er også inntrykket fra denne konserten i regi av Nordlysfestivalen og Tromsø Jazzklubb.
God stemmekontroll
Nordover til en liten turné som åpnet med denne konserten i Tromsø, har hun med seg et norsk mannskap bestående av David Aleksander Sjølie, gitarer, Martin Morland, bass, og Øystein Vik på trommer.
I et så godt som fullsatt konsertlokale på Verkstedet får vi oppleve på scenen en artist med en solid stemmekontroll, utstråling, trygghet og kommunikative evner.
Hun drar med seg publikum som kor på sin store radiohit fra Danmark, «København». Det fungerer så godt at hun glemmer av bassistens solo, og drar det hele i gang igjen med smil og latter.
Bandet funger fint. Mye av musikken er neddempa og relativt sparsommelig arrangert med mye rom for hovedpersonens stemme.
Låtene, enten de heller mot popen eller jazzen er lett for øret å ta tak i. Tekstene kan av og til virke lit naive, men samtidig synger hun om noe som snakker til oss, enten det er til hodet eller hjertet.
Men jeg er overbevist om at hun har enda mer å gå på. Hun bruker i litt stor grad samme broderingene i utforminga av det vokale bildet i musikken. Dette bygger kanskje særpreg, men gjør det etter hvert også mer ensformig enn nødvendig. Live Foyn Friis har stemme og kontroll over den til å skape litt mer uforutsigbarhet.