Ukas liste:

Tidenes 10 verste TV-serielåter

En dårlig temalåt kan ødelegge mye for en TV-serie. Her kårer vi de 10 verste.
Christopher og Paulie, her i en klassisk scene fra Sopranos, gjorde en mye bedre jobb enn personen som valgte ut seriens fæle temalåt.  
        
            (Foto: Skjermdump)

Christopher og Paulie, her i en klassisk scene fra Sopranos, gjorde en mye bedre jobb enn personen som valgte ut seriens fæle temalåt.   Foto: Skjermdump

Kjipe introlåter er dessverre ingen mangelvare på TV-seriefronten. Etter forrige ukes kåring av de 10 beste, oppretter derfor Feedback denne uka den kosmiske balansen gjennom å kåre den verste temalåten til en TV-serie.

I dette tilfellet er det viktig å skille mellom temalåten, og selve serien. En god TV-serie kan ha en temalåt man må lide seg igjennom, mens andre serier virker til å legge mer innsats i introen, enn selve manuset og produksjonen, kan det virke som.

Enkelte TV-serier bruker allerede velkjente låter som kjenningsmelodi, og slikt fører til diskvalifikasjon i denne sammenhengen. Samtlige låter på denne lista er ikke nødvendigvis spesialskrevet til den aktuelle TV-serien, men alle forbinder dem i alle fall med serien.

Og i disse 10 tilfellene er musikken ekstremt vanskelig å fortrenge:

10. Sopranos

Sopranos er sannsynligvis tidenes beste TV-serie, men den introlåten … au, au, au. Alabama 3 sin originalversjon er «kreativ» hvitmannsblues på sitt verste, men remix-versjonen som innleder TV-serien er enda vanskeligere å lytte til. Den påtatt tøffe hviskestemmen som messer «Got myself a gun» er like troverdig som et black metal-band frontet av Labbetuss, og Tony, Paulie og Silvio ville laget spagetti og kjøttboller utav trynet ditt, om du satte på dette makkverket i deres nærvær. Temalåten til Sopranos er så fæl at jeg måtte unngå å se serien på TV, men heller ventet til den ble utgitt på DVD. Det var faktisk vel verdt å bruke hårreisende mange hundrelapper – bare for å kunne benytte seg av en av vår tids beste oppfinnelser: Skip-funksjonen på fjernkontrollen.

9. Det gode liv i Alaska (Northern Exposure)

Nok et glimrende eksempel på en god TV-serie, der kjenningsmelodien har gått seg vill laaaangt inne i ko-ko-skogen. At temalåten i sin tid ble nominert til en Grammy, bør være grunnlag for flere konspirasjonsteorier enn om Danny DeVito hadde vunnet verdens-høyeste-mann-prisen. Det er mulig at musikken skal gi assosiasjoner til naturen, og det bekymringsfrie livet på landsbygda, men hva er det som sier «Alaska» med denne låten? For meg høres musikken ut som en parodi på godlynt cajun og zydeco – som om handlingen foregikk i de alligatorfylte sumpene utenfor New Orleans, ikke det kalde nord.

8. Orange is the New Black

Å velge direkte slitsomme låter som intromusikk til TV-serier er en ganske merkelig taktikk. Tanken er muligens at man må lide litt for underholdningen – hva vet jeg? Jeg skjønner logikken i at en kald og grå temalåt kunne passe fengselsomgivelsene i «Orange is the New Black». Temalåten her blir allikevel like malplassert som den er heslig. I og med at serien er en nokså lettbeint dramakomedie, passer Regina Spektors spesialskrevne, «tøffe» intro like godt som en raus dæsj tabasco på bløtkaka. Men også her kom den åpenbart tonedøve Grammy-juryen på banen med en nominasjon (!).

LES OGSÅ: 10 TV-serier «alle» elsker som vi ikke klarte å fullføre

7. Friends

Generell munterhet er selvfølgelig helt topp. Musikk som prøver alt den kan å være munter, jovial og inkluderende er ikke alltid like bra. Selv om Friends-serien aldri var noen stor favoritt for undertegnede, synes jeg det er mer substans i karakterene enn kjenningsmelodien. Noen vil kalle det et pluss at alle kjenner igjen en temalåt, men i dette tilfellet blir den bare slitsom. Det morsomste med denne kjenningsmelodien, er at flere av undertegnedes kolleger nå offentlig har innrømt å i sin tid ha kjøpt den på CD-singel. Det var liksom ikke nok å få den servert på TV hver kveld – man måtte bare sette på Friends-låten hele tida, haha!

6. Venner og fiender

Men i Norge kunne vi selvfølgelig gjøre flaut enda flauere. Her snakker vi allikevel et av tidenes morsomste tyverier – bare hør den innledende «Friends»-gitaren, haha! Serien Venner og fiender har nok gått i glemmeboka for de aller fleste – heldigvis. Om selve TV-serien var like lettvint, med like høy pute-faktor, som den innledende låten husker jeg ikke. Teksten er alene et argument for å bannlyse all enderimslyrikk, mens melodien er en svært effektiv reklame for mute-funskjonen.

5. Batgirl

Batgirl har min fulle sympati. Hun fikk egentlig aldri sin egen TV-serie, men måtte spille tredjefiolin etter Batman og Robin i noen episoder av førstnevntes serie på 60-tallet. Og der Batman fikk kjøre en skikkelig tøff bil, måtte Batgirl nøye seg med en teit, lilla moped. Men verst av alt: Der Batman nøt godt av en av de kuleste og lettest gjenkjennelige temalåtene i TV-serien, ble flaggermusjenta avspist med et sørgelig venstrehåndsarbeid av en jingle, som gjør hennes karakter langt mer forglemmelig enn den fortjener.

4. Norge rundt

Selv om det innebærer en viss fare for å bli bløgget og sløyd på fisketorget neste gang man besøker Bergen, må noen si det: «Norsk dans nr. 2» er virkelig ikke er blant Edvard Griegs høydare. At NRK siden 1976 har valgt å besudle denne stakkars musikksnutten ytterligere, med de verste lydene man klarer å klemme ut av en synthesizer, har i tillegg gjort stor skade på folkehelsa. For om du i fullt alvor synes denne introen låter bra, synes jeg du skal invitere Isbilen til å kjøre rundt i konstant sirkel i ditt nabolag – slik at vi andre slipper kalde gufs nedover ryggen hver gang denne lydterrorismen rammer vårt nærområde.

3. Entourage

Dette er hva som skjer når bransjefolk uten bakkekontakt skal lage skikkelig stilig og tøff rock. Her skulle man åpenbart tilpasse musikken en forsøksvis morsom og fremoverlent «gutteserie» – sannsynligvis etter å ha fylt lommene til et konsulentfirma som hadde gjennomført grundige undersøkelser om «hva målgruppa liker». Intromusikken til Entourage låter som om om man har paret Jane’s Addiction med Nickelback og en plastpose full av gamle plastposer, og selger det som noe tidsriktig og kult.

2. Frasier

En fjollete introlåt er selvfølgelig en del av dealen med «komiserier» – som man en gang kalte dem. Men det får da være måte på! Der Kelsey Grammars Frasier-karakter var til dels fornøyelig i Cheers, ble hele greia for dum i spin off-serien som fulgte. Og temalåten var enda dummere. Der Cheers har en kjenningsmelodi av den klassiske, solide typen, holdt Frasier-karakteren selv mikrofonen denne gang – i denne dritings-etter-stengetid-varianten av taffeljazz.

1. The Fresh Prince of Bel-Air

Ingen kan ha gjort større skade på renoméet til hip hop, enn Will Smith. Vanilla Ice, Kid Rock, Mads Hansen og Ståle Stiil er nærmest å regne som «De fire store» sammenliknet med den utrolig irriterende og «familievennlige» rapperen og skuespilleren fra Philadelphia. De er i alle fall mer underholdende enn temalåten til 90-tallets «etter skolen»-serie nummer én, der Will Smith rapper nesten like bra som Ingolf Håkon Teigene på Åpen Post i sin tid. Og hvorfor er denne grusomme introlåten så lang? «Historien» kunne man jo kortet ned til post it lapp-størrelse. Merkelig nok stilte en rekke oppegående musikkfolk, deriblant som Isaac Hayes, Queen Latifa og B.B. King, opp i gjesteroller i selve serien – utrolig nok uten å få karrieren totalt smadret.