Rocksjokk fra undergrunnen

Lei av kassegitarer på internett? Debutplata fra Laffing Gas knuser korona-kjedsomheten.
LATTERLIG BRA: Laffing Gas leverer prima punkrock på sin debutplate.  
        
            (Foto: Skjermdump)

LATTERLIG BRA: Laffing Gas leverer prima punkrock på sin debutplate.   Foto: Skjermdump

Noen ganger er man solgt etter 15 sekunder. Debutplata fra amerikanske Laffing Gas er et slikt tilfelle, der pulsen går opp, pusten blir kortere og blodårene knyter seg i umiddelbar rus.

Rocksjokket er et faktum, og det er bare å kaste seg hodestups ut i den virtuelle moshpiten.

Laffing Gas kommer fra Richmond, Virgina, og består av fire kiser med kort lunte, og enda kortere låter. Debutplata er fullpakket av punkrock med trykket på rock, maksimert gjennom tempoet og intensiteten fra tidlig hardcore. Altså perioden før folk ble emo, kvasiintellektuelle og begynte å ta seg selv altfor alvorlig.

«It's a Beautiful Day in the Gulch» låter som en hybridbastard av de infantile amerikanske rølpepunkerne Angry Samoans og villbassene i norske Haraball, om man skal veive med referanse-pekepinnen.

Riffene sitter som en adrenalinsprøyte rett i hjertet, og bandet har dette herlige drivet som gjør punkrock så tilfredsstillende. Soundet er i tillegg rett og slett perfekt: En tørr og kontant rytmeseksjon toppes av eksplosiv, frådende gitarfuzz, og plenty av attitude gjennom mikrofonen.

I disse «Brakkesyke-tider» – der tilbudet av internettformidlede konserter i stor grad består av høflige kvinner og menn med kassegitar eller piano – er savnet av trommer, bass og mannevonde gitarer ekstra stort. Laffing Gas plugger dette gapende hullet av rocklengsel med fire par knyttnever.

Selv om marginale band som dette aldri kommer til å redde verden, eller få en vesentlig betydning i det store bildet, bidrar de med en real utblåsning for alle oss som elsker vår punkrock gøy og grisete. Og det er for så vidt viktig nok. Spesielt i disse korona-tider, der man trenger å kvitte seg med både fysiske og mentale slaggstoffer.

Det eneste problemet med denne plata, er at den er over altfor raskt. 12 låter «blæstes», i god hardcore-ånd, ut på ett kvarters tid. Så nå starter jakten på bandets første utgivelser: To demotapes i kassettformat. Nørden i meg sier at her skal det kompletteres. Hill undergrunnen!