I «Bølgen» følger vi Kristian Eikjord (Kristoffer Joner), geolog bosatt i Geiranger, som står alene om å forstå at det vil komme et jordskjelv som vil få et fjell til å rase ut i fjorden og skape en gigantisk bølge som vil skylle inn over bygda. Til slutt skjer det, og Kristian gjør alt for å redde kone, sønn og datter.

I «Skjelvet» møter vi Kristian ett år etter at bølgen traff hjemstedet deres. Idun (Ane Dahl Torp) og barna har flytta til Oslo, mens Kristian lever et tilbaketrukket liv i høyden innerst i Geirangerfjorden. Det er dårlig med mat i kjøleskapet, skjegget har fått gro ukontrollert, det knaskes piller og hendene hans skjelver så mye at det ganske sikkert ville bli målt til minst 6,3 på Richters skala.

Møter motstand i fagmiljøet

Bakgrunnen for «Skjelvet» er jordskjelvet fra 1904 som rammet Oslo med styrke 5,4 på Richters skala. Det er grunn til å forvente nye skjelv i Oslo-området, men ingen kan si nøyaktig når. Ingen bortsett fra Kristian, som insisterer på at tiden er kommet.

Som et skjelvende aspeløv drar Kristian til Oslo for å varsle geologene i NORSAR som holder et øye med aktiviteten i bakken under hovedstaden. Kristian møtes av et fagmiljø som ser på ham som om han er en konspirasjonsteoretiker. Rystelsene nærmer seg og Kristian og hans familie befinner seg nok en gang midt i handlingens episenter. Vil han klare å overbevise folk før det er for sent?

SKJELVENDE HENDER: Hendene til Kristian Eikjord skjelver nesten like mye som jorda.

Intense actionscener

Katastrofefilmer har sine styrker, og disse er også til stede i «Skjelvet». Vi får se kjente landemerker bli lagt i grus, og det er et fascinerende skue når slottet og Barcode-området får teppet trukket bort under seg. Kristians kamp for å overbevise alle om at skjelvet kommer er spennende nok, og når det først inntreffer så kommer den ene nervepirrende scenen etter den andre. Karakterenes kamp for livet i øverste etasje på Oslo Plaza er ekstremt intense. Hvis du ikke allerede har høydeskrekk, så får det du nå.

Handlingsdrevne filmer slites imidlertid ofte mellom å bruke nok tid på å bli kjent med karakterene, og å skildre de ytre omstendighetene for handlingen. «Skjelvet» bruker lang tid på å komme opp i fart, og selv om vi vet at skjelvet kommer så er ikke handlingen ladet nok til at filmen tåler såpass mange langdryge scener i oppbyggingen til klimakset. «Skjelvet» forsøker å være både en god actionfilm og en god dramafilm, men det spørs om den ikke hadde hatt godt av å legge mindre vekt på det siste og enda mer vekt på det første.