I sofaen med Marianne:

– Jeg ser ikke på noe som bør være flaut

Leo Ajkic er ikke i tvil om hvem som skulle spilt rollen som ham dersom filmens om hans liv ble laget.
KANSKJE SER VI HAM SOM SKUESPILLER? Leo Ajkic er for tiden aktuell med serien «Uro» som programleder. Neste gang kan det hende vi ser han i en helt annen kontekst.  
        
            (Foto: NRK)

KANSKJE SER VI HAM SOM SKUESPILLER? Leo Ajkic er for tiden aktuell med serien «Uro» som programleder. Neste gang kan det hende vi ser han i en helt annen kontekst.   Foto: NRK

Navn: Leo Ajkic

Yrke: programleder

– Du har jo selv nettopp sluppet en ny TV-serie, «URO», om folks ulike frykter, hvorfor ønsket du å lage en serie om det?
– Jeg lagde «Flukt» med Pandora Film for NRK og grunnen til at programmet ble aktuelt var at vi hadde lignende ideer tidligere og ønsket å fortsette å lage noe sammen. Etter flyktningkrisen var det mange som var bekymret, og vi tenkte «hva med å gå inn på andre ting man er redd for». Så bygget vi videre på de ideene.

– Hvilken respons har du fått fra folk?
– Det er forskjellig fra person til person og kommer an på øyet som ser, målgruppen, hvor man bor og hva man tenker om temaet. Det er ikke bare en oppfatning, men programmet har blitt tatt godt imot.

– Du har jo gått fra å lage ren underholdning med programmer som «Typen til», til mer seriøse konsepter som «Flukt» og «Uro», hva foretrekker du å jobbe med?
– Begge deler. Nå er det kanskje på tide å lage noe gøy igjen, men det er også gøy å lage alvor. Man kan ikke bare dra på fest, av og til må man snakke med læreren eller mamma. Det jeg lager varierer jo også etter hvem jeg lager programmet for og med. Er det med P3 så må jeg tenke annerledes enn når det er på NRK 1. Alt jeg gjør har en sammenheng med målgruppen, men jeg vil ikke låse meg til en type prosjekt. Kanskje vil jeg prøve meg som skuespiller, eller gjøre noe helt annet.

– Hva liker du selv å se på?
– Jeg ser en del på TV. Det blir enten noe på nrk.no eller så søker jeg meg fram til noe, og da går det mye i serier. Akkurat nå ser jeg på noe som heter «Bates Motel», men det er mye bra der ute, og sikkert en god del jeg går glipp av.

– Har du en favorittserie?
– «Oz», som var den første serien HBO gjorde med fengsel som tema. Det var som om de testet ut hvilken tematikk og miljøer de kunne lage flere serier på senere. Også likte jeg «Breaking Bad» veldig godt da det gikk, og naturligvis «Sopranos».

– Du sa du kunne tenke deg å prøve deg som skuespiller. Hvilken serie ville du vært med i?
– Jeg har faktisk vært med i et par TV-serier og noen kortfilmer. Jeg har gjort en del ting og kan egentlig spille i mye rart. Rollen jeg spiller trenger ikke være noen jeg er eller ser ut som. Det kan være en advokat, en kriminell, en lege eller en «stoner». Hvem det er har ikke noe å si.

– Er det noen programledere eller program du er inspirert av når du jobber med dine konsepter?
– Når det kommer til norsk TV så er det Otto Jespersen. Da han var på TV så lyttet jeg alltid, om det var NRK-sketsjer eller i talkshow.

– Han er jo på et vis både skuespiller og programleder, slik som deg.
– Ja, men jeg har ikke tenkt så mye på hvem det er jeg er inspirert av egentlig. Det er en del folk jeg har sett en del til, som Louis Theroux og mange andre.

– Dere har jo litt lik tilnærming til folk.
– Kanskje, men jeg oppdaget han veldig sent i karrieren min. Da jeg begynte var jeg mer påvirket av Ali G (Sacha Baron Cohen, journ.anm.). Han var den programlederen vi kunne se på TV i Norge som var nær den kulturen vi var fra. Da jeg var liten så jeg veldig mye på Stand-up og komedie, og mer internasjonale ting som kanskje ikke så mange andre ser på. Ting fra Bosnia.

– Er det mye god film og TV fra Bosnia?
– Ja, det er et mye større marked enn her. Det lages nok flere bosniske og serbokroatiske filmer enn norske, vil jeg tro. Der kan du leve uten å kunne engelsk, og likevel ha en god del underholdning.

– Det er kanskje bedre enn norsk film? Ikke at det skal så veldig mye til.
– Det var dine ord, ikke mine. Men ja, det er veldig mye dårlig norsk film. Spesielt på grunn av dialogen. Man tror ikke på skuespillerne, det blir for overdramatisk.

– Ofte sitter jeg igjen og tenker at det ikke er slik man snakker sammen.
– Nettopp. Jeg har sett noen kule, norske filmer – og det finnes mye som er bra. Først og fremst er det altså den dialogen som er problemet. Svensk og dansk film er mye mer troverdig enn norsk. Jeg lurer på om det er fordi de fleste skuespillerne har teaterbakgrunn, det blir litt teater på film.

– Rett og slett for overtydelig.
– Ja, de sier ofte hva de tenker og gjør.

– Har du en favorittfilm da?
– Det er «Rane» som betyr «The Wounds». Det er en kultklassiker jeg sikkert har sett hundre tusen ganger. Handlingen foregår i Beograd og handler om oppvekst og den kriminelle verdenen som herjer i etterkrigstiden. Vi møter rollefigurene fra de er 12–13 år til de blir voksne. Skuespillerne er heller ikke byttet ut underveis. Den er teatral på en annen måte enn norsk film, og er veldig karakterdrevet. En annen serie jeg også digger er «The Corner» som kom før «The Wire». Det er en miniserie, som også foregår i Baltimore, hvor det er mange av de samme skuespillerne som i «The Wire», men her spiller de som er politi der kriminelle og omvendt.

– Har du noen «guilty pleasures» i TV-verden?
– Jeg ser ikke på noe som bør være flaut. Jeg kan ikke si at jeg ser på noe «guilty pleasure shit» som «Paradise Hotel». Det jeg følger med på av «sladder» er i Hip Hop-verdenen. Der er det hele tiden «beefs». Ellers er det ingenting slikt jeg synes er artig. Jeg har ikke engang sett «Harry Potter».

– Men Harry Potter-filmene er for all del ikke «guilty pleasure». Slik jeg forstår det kunne du altså ikke vært med på «Firee stjerners middag»?
– Jeg har vært med på det for lenge siden.Det jeg derimot liker veldig god er «Curb Your Enthusiasm». Det kom før «Klovn», «Helt Perfekt» og alt det der. Den serien er «faren» til alt.

– Herregud, han fremstiller seg selv som en forferdelig kjip fyr.
– Ja, men det er måten episodene er laget på. Og det er så mange som har kopiert den stilen han lager serier på.

– Som en slags moderne sitcom.
– Ja, hvor kameraet hele tiden er rettet mot hovedperson.

– Kunne du vært med i sånn serie om deg selv?
– Tja, da må man gjøre det morsomt å ha masse selvironi. Det gjør jo Thomas i «Helt Perfekt», jeg har faktisk vært med i den serien.

– Hva om filmen om ditt liv skulle lages, hvem skulle spilt deg?
– Zlatan skal spille meg.

– Hvorfor det?
– Han er den største. Zlatan er den største og feteste, og han liker seg foran kamera. Han har gjort flere reklamer for Volvo og sånn.

– Hvem skulle hatt regien?
– Det må være en Balkan-regissør. Men jeg vil ikke at det skal lages noe film om meg hvis ikke det er Zlatan. Kanskje Leonardo DiCaprio.