Navn: Svein Østvik (57)

Yrke: Fjernsynspersonlighet

– Hei, Svein. Du er jo veldig kjent for å være på TV. For øyeblikket er det «Farmen Kjendis» vi kan se deg i. Hvordan var det å være med der?– Det var over all forventning. Så langt er jeg fornøyd med egen innsats, og nå i ettertid ser jeg tilbake på det som en veldig positiv opplevelse.

– I denne spalten sliter folk med å si hvilken realityserie de kunne tenke seg å være med på. Men du har vært med på alt, fra «Charterfeber» til «71 grader nord». Hva har vært tøffest?– Ja, det har vært voldsomt. «Skal vi danse» var knalltøft, og kanskje den serien hvor jeg hadde mest nerver, mens «71 grader nord» var veldig fysisk utmattende. Likevel, «Farmen» har på et vis alle de komponentene. Du må hele tiden gjøre ting du er ukomfortabel med samtidig som du bor opp andre mennesker. Å ha brakkesyke er fysisk slitsomt på sitt vis det også.

– Hva er dine sterke sider i en slik kontekst?– Selv får jeg mange tilbakemeldinger på hva produksjonen synes jeg bidrar med, men jeg har vel en åpenhet som skaper litt trygghet. Når folk holder ting inne i seg blir omgivelsene litt prega, og der spyr jeg kanskje inn litt fri energi. Ofte inviterer jeg til åpne og ærlige samtaler, noe som kan være fraværende når man har kameraer rundt seg.

– Du er stort sett med i kjendis-konsepter innenfor reality. Hver gang blir jeg like overrasket over at folk med karrierer utenfor tør å ta den risikoen og vise seg fra så dårlige sider som de noen gang gjør.– Prøver man å ha en prikkfri fasade så har TV-en en tendens til å plukke opp nettopp det. Det er den balansegangen mellom å være redd for hvordan man skal komme ut av det, og det å faktisk komme dårlig ut av noe.

– Likevel. Reality er jo mye gøyere med kjendiser enn med «vanlige folk». Da «kjenner» man jo de som er på.– Ja, «Farmen» er kanskje morsommere med kjendiser.

– Hva er mest utfordrende med å være på noe slikt?– Det er å holde deg hel og tørre å vise hvem man er. På gården måtte jeg kjempe for å ikke miste troen på meg selv. Stadig måtte jeg prøve meg på ting jeg har slitt med hele livet, som praktiske oppgaver. Heldigvis har jeg klart å tenke på at det jeg ikke er god på må jeg smile av.

– Nå er det ikke så mange konsepter du ikke har vært med på.– Jeg har faktisk aldri hatt manager. Folk har kalt meg alt fra linselus til selvopptatt, men jeg har aldri prøvd å komme meg med på noe. Første gang jeg var på TV var det fordi jeg ble oppdaga midt i Asker sentrum en lørdag. Likevel. Jeg elsker TV-jobbing, det er det gøyeste jeg vet om.

– Hva ønsker du å delta i nå?– Nei, altså. Kanskje «Beat for Beat», det har jeg tenkt litt på. Jeg liker å synge, og selv om jeg kanskje ikke er så flink er jeg ikke helt håpløs. Men der er det veldig flinke folk da.

– Mange ser på deg, men hva liker du å se på?– Jeg er veldig glad i humor. Som «Big Bang Theory», «Two And A Half Men» og gamle episoder av «Team Antonsen» og «Lille lørdag». Også digger jeg «Dag». Herregud, det har jeg ledd mye av. Han der kompisen som ligger i gangen, han kan jeg kjenne meg igjen i iblant. Kanskje det er derfor jeg synes det er så morsomt. Og «Solsiden» elsker jeg. Det kan jeg se om og om igjen. Også han der Vågenes da. Han er helt vilt bra.

– Kevin Vågenes i «Parterapi»?– Ja, jeg har selv gått i terapi og har hatt symptomene til alle karakterene der. Haha. Jeg kan kjenne meg igjen i alle. Vågenes tror jeg gir folk fem, ti år ekstra med liv altså. Jeg skjønner ikke at det går an å være så morsom. Vi har så gode komikere i Norge. Jeg har faktisk vært med i noen sketsjer selv, og det var gøy.

– Kunne du tenke deg å bli skuespiller?– Naturligvis drømmer jeg om å få en liten rolle i en av disse morsomme og fantastiske seriene, men jeg er antakeligvis for mye Charter-Svein. I en episode av «Solsiden» oversatte de en eller annen klovn i Sverige til «Charter-Svein» i tekstinga. Da ble jeg beæret.

– Faktisk holder jeg på med et filmprosjekt nå! «Meat Market» heter den, og vi er nesten i mål med finansieringen, må bare få litt ekstra penger. Der skal jeg spille en ordentlig rolle med Per Kristian Ellefsen og Hank Von Helvete. En drøy skrekk-komedie.

– Du er altså glad i film?– Ja ja, men jeg har sett lite film i det siste. Jeg synes det er morsommere å være på TV enn å se på TV. Det ble mer filmtitting før i tiden. I likhet med musikk foretrekker jeg film fra 80- og 90-tallet. Som «Sex, løgn og videotape», «The Wall», «Amadeus» og «Frances» med Jessica Lange. Etter å ha sett sistnevnte måtte jeg gå for meg selv i en time, og den satt i over lengre tid. Den handler om en person som ble ødelagt av alle rundt seg, et genuint og flott menneske som ble knust. Den rollefiguren hennes har jeg aldri glemt, den gikk virkelig inn på meg.

– Blir du veldig emosjonelt påvirket av film?– Ja, voldsomt! Jeg blir veldig revet med i hendelsene, spesielt filmer hvor mennesker står alene mot systemet. Eller hvor mennesker fryses ut av samfunnet fordi de har noe særegent og ekte de blir frarøvet.

– Dette kan jo også skje med folk i reality?– Tja. Man tenker at intrigene er oppkonstruerte, men det er reelle ting som skjer mellom folk. Noen mennesker tar seg selv veldig høytidelig. Jeg klarer ikke å tenke taktisk, jeg går inn i det med åpne øyne og naken sjel, så får det bare stå til.