NAVN: Helga bones

YRKE: Regissør i NRK Troms

– Gratulerer så mye med gullruten.– Takk. Det var artig. Vi var veldig innstilte på at det kunne bli «Team Ingebrigtsen», men ble veldig glade for å vinne. Det er en enorm inspirasjon når vi nå skal i gang med sesong to av «113».

– Hva er det du lar deg inspirere av når du arbeider?– Det er ofte andre dokumentarer. Jeg ble kjempefascinert av «En prest og en plage» om Børre Knudsen. Den var utrolig godt løst. Også blir jeg inspirert av det rake motstykket som er «Mesternes mester». En gjennomregissert produksjon med ferdig manus, som er spennende å følge med på. I tillegg er det også inspirerende å se på TV-serier som omhandler de samme etiske utfordringene som vi står overfor, da eksempelvis «Helene sjekker inn», der de har vært på institusjoner hvor det har oppstått ganske akutte hendelser. Noe helt annet er Leo Ajkic sine to serier, som er artig å se på hvordan har blitt løst.

– Hvordan jobber du med en serie som da eksempelvis «113»?– Først tenker vi på hvem som vi ønsker skal være kjerneseeren til produksjonen. Jeg tenkte da at det måtte være en kvinne på 28 år, som er gjennomsnittsalderen for når kvinner får sitt første barn. Da begynner man å innse at man ikke lenger er udødelig og at livet er verdifullt. I tillegg ville jeg at kvinnen ikke skulle ha et forhold til Nord-Norge eller helsevesenet i det hele tatt, og målet var at hun skulle bli både fascinert, imponert og lære noe.

– Hvordan endte du opp med å jobbe med TV?– Det begynte med en idé jeg fikk da jeg jobbet i nyhetsavdelingen til NRK i 2008. Vi hadde vært på en nyttårsfeiring i Salangen, hvor det er et gigantisk fellesfyrverkeri. Jeg synes det var komisk at en så liten bygd har en så enorm entusiasme for fyrverkeri. En av de jentene som vokste opp i en skikkelig «fyrverkerifamilie» der ønsket å bli den første kvinnelige pyroteknikeren. I tillegg til at det var en original tanke, så hun heller ikke akkurat ut som ei «kruttkjerring». Jeg sa til mannen min at noen måtte lage en dokumentar om det, og han sa «det må du bare gjøre selv». Så det gjorde jeg. I 2012 begynte jeg i programavdelingen og i 2013 kom «Svovel-petra», som dokumentaren het.

– Hva liker du selv å se på TV?– Det siste året har jeg vært så tungt inne i produksjonen av «113» at jeg har for det meste sett på programmer med et faglig blikk. Blant annet har jeg sett på en BBC-serie fra London om verdens største, offentlige helsevesen for å se hvordan de har løst samme tematikk som oss.

– Så du har ikke sett på noe bare for «kosen» sin skyld?– Det har vært veldig intenst i klipperommet i månedsvis og da får man litt «TV-dosen» når man sitter og lager ting. Man blir litt mett av å se ting på en skjerm. I løpet av det foregående året har jeg derfor ikke fulgt med på noen serier, bortsett fra «Lykkeland» som har fascinert meg veldig.

– Du holder deg til NRK, altså?– Haha! Ja, det var kanskje litt dumt.

– Hva med film, har du noen favoritter?-– Jada, men det siste året har det vært sporadisk. Jeg kan nevne den svenske filmen «Vi hadde i alla fall tur med vädret», regissert av Kjell Sundvall. Jeg holdt på å le meg i hjel da jeg så den, og ler så jeg griner hver gang jeg skal prøve å gjenfortelle handlingen til noen. Den tar familiekonflikter så på kornet og på en måte som er lett å kjenne seg igjen i. Ellers er det mange klassikere jeg setter stor pris på. «Forrest Gump» får meg til å gråte, bare jeg ser starten på filmen.

– Dersom filmen om ditt liv skulle lages, hvem skulle spilt rollen som deg?– Det må bli Vera Holte, som spilte «Piken fra havet» i serien «Nattseilere». Jeg var så fascinert av henne og serien i oppveksten, og drømte meg inn i rollen. Jeg syntes hun var helt fantastisk – og snakket jo også nordnorsk i serien. Så det må nok bli henne.

– Hvem skulle helst ikke gjort det?– Det må bli hun som vant Gullruten for «Årets deltaker» (Melina Johnsen red.anm.). Jeg hadde håpet av noen av våre hovedpersoner i «113» skulle vinne prisen, men i stedet ble det en «Ex on the beach»- deltaker. Det hun sa da hun kom opp på scenen var: «Oh my God! Jeg har mistet skoen min».