FILM: «Yesterday»
REGI: Danny Boyle
MED: Lily James, Himesh Patel, Ana de Armas, Kate McKinnon, James Corden
MANUS: Richard Curtis
SPILLETID: 1 t og 56 minutter
ALDERSGRENSE: Tillat for ale
PREMIERE: 28.06
Det jeg egentlig er mest interessert i er hvordan i all verden gjengen bak «Yesterday» kom på denne «helsprø» ideen og mest av alt – hvordan fikk de finansieringen til å faktisk sette den ut i livet? Premisset i seg selv som går ut «hvordan ville verden sett ut uten The Beatles» er ganske spennende og kan by på en god del morsomme tankerekker.
Måten de valgte å løse det på er rett og slett ikke godt nok. På tross av at tullete «verden mister all strøm, alle glemmer The Beatles unntatt én»-plott kunne det vært mulig å gjennomføre på en mer spenstig måte. De skraper så vidt hvordan en Beatles-løs verden ville påvirket eksempelvis musikkhistorien (Oasis eksiterer eksempelvis heller ikke, som en direkte konsekvens av at The Beatles ikke gjør det), men her kunne de gjerne lekt seg i mye større grad.
Fantastisk kjedelig om en magisk forfatter
Jack Malik (Himesh Patel) bor i den lille byen Clacton-on-Sea i Øst-England. Han er egentlig utdannet lærer, men har tatt en ekstrajobb på super’n for å prøve å realisere drømmen om å bli en musiker. Det går ikke så bra. Selv om nabojenta Ellie (Lily James) gjør det hun kan for å ordne han spillejobber. Til og med til favorittfestivalen, hvor han under spillejobben pinlig nok har på seg festival T-skjorta til festivalen han spiller på. Men ingen vil egentlig se eller høre på ham.
Så plutselig en dag Malik er ute og sykler går strømmen over hele verden i noen sekunder (jepp, helt «Freaky Friday». Jack blir truffet av en buss og da han våkner opp på sykehuset er det ingen andre enn han som husker at The Beatles har eksistert. Med andre ord, kan den mislykkede musikeren snu opp ned på musikkhistorien ved å introdusere «Let it Be», «Hey Jude» og alle de andre Beatles-låtene for første gang.
Noe av det aller verste med denne filmen er Himseh Patel i hovedrollen. Rollefiguren er komplett blottet for karisma, sjarm og egenart. Selv om ja, låtene er gode, så fremfører han de uten innlevelse og sjel med et måpende, tomt fjes. Også sangstemmen er helt middelmådig. Som filmens mest forfriskende rollefigur, den ærlige og griske manageren Debra Hammer (Kate McKinnon), sier til ham; «Jeg har aldri hørt deg si noe interessant».
At søte og hengivende Ellie ser ut til å være hodestups forelska i denne humørløse og selvhøytidelige typen er også helt umulig å fatte.
Det hadde vært så spennende å se en skuespiller med større musikalske talenter og egenart bli satt i denne rollen for å se han tolke Beatles magiske musikk. Eksempelvis Donald Glover, Ewan McGregor eller Justin Timberlake for den saks skyld.
En litt for mørk og selvhøytidelig «lillebror»
Jeg digger regissør Danny Boyle. Mannen bak klassikeren «Trainspotting» og «The Beach» og på manussiden finner man Richard Curtis som har skrevet noen av mine favorittøyeblikk fra filmhistorien, med filmer som «Love Actually», «Notting Hill» og «Four Weddings And a Funeral». I tillegg så har man Beatles vidunderlige musikk som bakteppe. Disse forutsetningene er tydeligvis ingen garanti for en god film.
Her er det tatt så mange rare valg at det tidvis nesten gjør vondt å se på. I tillegg er den sjeldent spesielt morsomt. Det begynner å bli oppbrukt tredje gang en telefon ringer mitt i et spesielt øyeblikk for å lage pinlig stillhet. Det er også langt mellom høydepunktene og kjemien mellom rollefigurene er så godt som ikke-eksisterende.
«Alt» av Beatles ligger på Spotify. Jeg anbefaler å bruke den tilmålte tiden du hadde tenkt til å se denne filmen til å høre gamle slagere om igjen.