Folk på TIFF:

Line har vært på hver TIFF-festival siden 2006: – Husker best filmen om vaginaen som ble til ei kråke

TIFF-entusiast Line Marie Wold (45) glemmer aldri filmen om den russiske kvinnen som fikk vaginaen omgjort til ei kråke som hun matet med smuler mens hun sa kra-kra.
TIFF-ENTUSIAST: Line Marie Wold (45) tar ei ukes ferie hvert år for å være på filmfestivalen. 

TIFF-ENTUSIAST: Line Marie Wold (45) tar ei ukes ferie hvert år for å være på filmfestivalen. 

Navn: Line Marie Wold
Alder: 45
Yrke: Kriminalomsorgskonsulent

– Hva er ditt forhold til TIFF?

– Når det er TIFF tar jeg ei ukes ferie for å være på festival. Jeg har vært fast publikummer siden 2006, er blodfan og nileser katalogen fra perm til perm hvert år. Det er noe magisk med TIFF. Pulsen i byen forandrer seg. Det er masse forskjellige folk overalt, og det er innafor å sette seg ned kl. 12 og drikke rødvin og bli kjent med noen du aldri har møtt før.

LES OGSÅ: 10 filmer du bør få med deg under årets TIFF

– Hva er ditt første TIFF-minne?

– Mitt første møte med festivalen, endte jeg opp i feil kinosal med feil film. Jeg skulle egentlig se en mainstream film på Fokus, men klarte å bomme helt og havnet på Kulta. Jeg satt utrolig ukomfortabelt på en liten trestol og så en snutt om ei kråke på ei søppelfylling med dramatisk symfonimusikk i bakgrunnen. Jeg visste ikke om jeg skulle le, gråte eller la meg fascinere, men endte opp med å la meg fascinere av denne festivalen som viste meg noe jeg aldri ville ha sett ellers.

– Hva er den rareste opplevelsen du har hatt på TIFF?

– Det var en film jeg så om en liten landsby i Russland hvor overtroen var sterk. Det brukte kvinnene i bygda å oppsøke en mannlig kjempe med pupper i skogen for råd. Ei kvinne hadde problemer i senga med mannen sin, og etter å ha oppsøkt kjempen dro hun hjem for å forføre sin mann. Med ett ble vaginaen hennes forvandlet til ei kråke som hun matet med brødsmuler samtidig som hun sa kra-kra. Ti personer reiste seg på sekundet og gikk ut av salen. Hva er det med TIFF og kråker, sier Wold og ser ut av vinduet hvor ei kråke tripper i et tre.

– Jeg kommer aldri til å se på en kråke normalt igjen.

– Har du noen gang gått ut av salen da?

– Nei, jeg går aldri ut av salen, uansett hvor rar filmen er. Jeg dras mot overdrive-programmet kanskje nettopp fordi det er så mye rart der. Jeg forsøker å finne ut hva det er regissøren tenker og hva greia bak galskapen er. Og selv om jeg ennå ikke har funnet ut av det, fortsetter jeg å prøve.

LES OGSÅ: Skal ta TIFF-diskusjonene rundt kafébordet ut i samfunnsdebatten

– Du som ser så mange filmer på TIFF, er det en som stikker seg fram som den beste?

– Nei, det er mange av de. Men en som har brent seg skikkelig fast på netthinnen, og som jeg tenker på ganske ofte uten at jeg vet hvorfor, er "The Beauty of Sin". Det er en jugoslavisk film fra 1986 som handler om et sted i Montenegro hvor menn la et brød på hodet til utro kvinner og slo dem i hodet med en hammer til de døde. Og så kom det en nudiststrand like ved som skapte store utfordringer og fristelser. Det hele endte med en trekant på stranda. Jeg aner ikke hvorfor den filmen stakk så dypt.

– Har du et hemmelig TIFF-tips du kan dele med andre?

– Ha mat i veska – det tillater deg til å være spontan. Og få sjefen din til å bli interessert i TIFF, slik at du får ferie under festivalen hvert år.

– Til slutt, hvis du var festivalsjef, hvordan hadde din TIFF sett ut?

LES OGSÅ:«Ubehagelig og ekstremt sterk dokumentar»

– Jeg er så fan av Martha og måten hun har løfta festivalen på. Og så elsker jeg at festivalen bruker byrommet. Derfor kunne det kanskje vært en idé å kombinere TIFF med en isskulpturfestival for å pynte byen ytterligere. Det er mitt eneste bidrag.