Både «Sex og singelliv» og «Girls» er eksempler på serier hvor vi følger kvinner i ulike alder på jakt etter kjærligheten samtidig som de kjemper mot indre og ytre konflikter, samfunnets forventninger og deres egne, indre demoner.
Selv om undertegnede ikke er noen tilhenger av «Girls», har begge disse seriene, til ulike tider, gitt oss enn mulighet til å se oss selv og på et vis «bli forstått» gjennom de feilene og følelsene TV-serienes rollefigurer går gjennom.
Fram til nå opplever jeg at det ikke har vært noen ekvivalent til disse, med en mannlig hovedperson, som har vært god nok. «Entourage» er for urealistisk, «How To Make It In America» for dårlig og nykommere som skamroste «Atlanta» og «Masters of None» er, etter min mening, litt for «kalde».
De evner ikke helt kombinasjonen av det å berøre vanskelige temaer med humor, på en sømløs måte. Det klarer «Ramy».
Du har trolig ikke hørt om Ramy Youssef, 28-åringen som både har skrevet manus og spiller hovedrollen i denne delvis selvbiografiske serien. Da Youssef vant Golden Globe for sin skuespillerprestasjon, tøyset han i takketalen med at trolig ingen visste hvem han var. Noe som sikkert hadde et snev av sannhet over seg. Både han og serien har gått under radaren, inntil nå, og det gleder meg enormt.
Rollefigur-Ramy bor i New Jersey hos sine egyptiske foreldre. Han er muslim og dras mellom det å være en «god troende» og et ungt menneske i den vestlige verden.
Dette er den beste norske TV-serien jeg noensinne har sett
Noe som byr på en rekke komiske og uventede situasjoner. Både i relasjon til kvinner og seksualitet, venner, familie og jobb. Det er så godt og uforutsigbart fortalt at jeg tipper alle forholdsvis unge mennesker vil kunne kjenne seg igjen i mange av dilemmaene og utfordringene Ramy står overfor, uavhengig av livssyn.
For det å måtte forholde seg til forventningene man har til seg selv, er en universell problemstilling.
I tillegg viser serien gang på gang menneskers kompleksitet ved at ingen av rollefigurene er endimensjonale. Alle oppleves som «folk» på godt og vondt, og det er å velskrevet at det føles som det er mannen i gata som prater.
Det hjelper naturligvis også at de har klart å sette sammen et rollegalleri bestående av utrolig mange «typete» skuespillere, som spiller svært godt.
Hvordan har jeg gått glipp av denne godbiten?
Også er det tidvis djevelsk frekt og morsomt. Jeg er av den oppfatning at man kan tulle med alt, så lenge det gjøres på en smart og god måte. Det er dette et levende eksempel på, og den klarer å kommentere samfunnet uten å være døll og for politisk korrekt.
Ramy kan du kan strømme på TV2 Sumo/CMore.