VILDE BYE, Little Henrik, lørdag
Tross sin beskjedne alder har tromsøartisten Vilde Bye (18) gjort seg godt bemerket i byens musikalske menasjeri, og har de siste årene gjort seg fullt fortjent til merkelappen «ung og lovende».
I februar kom hennes første låtutgivelse «Longing for You», og i april slapp hun sin selvtitulerte EP-debut, hvor låta «Adore/Ignore» fikk både skryt og en hyggelig femmer på terningen fra VG. Som liveartist har hun også høstet flere rosende konsertanmeldelser, blant annet fra iTromsø.
I sommer debuterer hun både på Parken- og Buktafestivalen, og det var åpenbart mange som ønsket å se den lovende artisten på Little Henrik lørdag, hvor det hadde startet å danne seg kø allerede en halvtime før konsertstart.
Musikalsk befinner Vilde Bye seg trygt plassert i country/americana-segmentet, med små tendenser mot blant annet indie-pop. Hennes klare, distinkte stemme bærer uansett mye av lydbildet, som kan gi assosiasjoner til alt fra «lokale» kjenninger som Ane Brun og First Aid Kit, til litt mer alternative artister, som Mazzy Star og Shovels and Rope.
Dessverre var det ikke alt som klaffet like bra på festivalens minste scene, til tross for en sterk settliste, fjonge cowboyhatter og et meget habilt ensemble av lokale musikere. Scenens noe beskjedne lydanlegg (og bandets lavmælte uttrykk) ble relativt ofte forstyrret av lyd fra de andre scenene, og førte tidvis til et litt rotete, småsurt og uoversiktlig lydbilde, spesielt under konsertens første halvdel.
Bandet brukte også litt tid på finne kontakten med publikum, og kunne dermed oppfattes som litt uengasjerte til å begynne med. Selvsagt bør man ta i betraktning at det ikke er snakk om en artist med årevis av erfaring fra festivaler, så her finnes det mye å gå på.
Kveldens settliste var en fin miks av coverlåter og eget materiale, som jo er naturlig når artisten ikke har egne utgivelser nok til å fylle en hel time. Det var imidlertid et smakfullt utvalg av coverlåter som ble presentert, hvor det eksempelvis ble fremført brillefine versjoner av «You Showed Me» av The Turtles, «Funny Thing» av Bukta-avlyste Reigning Sound og «Wolf» av tidligere nevnte First Aid Kit.
Det var riktignok på hennes egne låter at det omsider tok fyr i publikum, spesielt etter «Longing for You» og under den litt mer rockete godbiten «Like a Lot». Også avslutningslåten satt som et skudd, som for anledningen var en god-rølpete og vill versjon av coverlåten «The Ghost of Our Love» av Ricochets.
Vilde Bye og bandet har absolutt mye bra å komme med, men jeg ser fram til hun har en litt fyldigere katalog av egne låter i bagasjen. Når andelen gode coverlåter er såpass høy, er det også litt leit at det ikke blir nevnt underveis hvilke artister som har skrevet originallåtene, da kanskje ikke alle kjenner låtmaterialet like godt.
Publikum så i hvert fall ut til å like det de fikk servert, og artistens rykte som god liveartist er på ingen måte ufortjent, selv om ikke alt satt like bra i kveld. Vildes stemme (og perfeksjonerte «country-knekk») er i en liga for seg selv, og hennes eget låtmateriale utstråler en modenhet man vanligvis ikke forventer fra en såpass ung artist.