Etter 90 høylytte år – der hun utrolig nok holdt koken frem til sitt siste album «Still Woman Enough» i fjor – døde Loretta Lynn i sitt hjem denne uka.
(Lytt til 20 av Loretta Lynns beste låter i bunnen av artikkelen.)
Få, om noen, har vært tøffere i trynet, og sterkere i hjerte og sinn, enn Loretta. Ingen kvinnelig countryartist har kjempet hardere for sine og andres rettigheter, og vunnet frem.
Stien frem til den ikoniske statusen hun nyter blant alle generasjoner countryfans og -artister har vært kronglete. Lorettas reise får karriereveien til de aller fleste sangere – inkludert dem født i mellomkrigstida, som henne – til å fremstå som en rusletur fra frokostbordet til lønningskontoret.
Loretta Lynn ble født og oppvokst i ei hytte oppå fjellet i det rurale Kentucky – et område hvor den amerikanske drømmen var å regne som en fjern feberfantasi. Om dette høres ut som starten på et manus til ei bok eller en film, tenker du helt rett. Selvbiografien ble en bestseller på midten av 70-tallet, og fire år senere kom spillefilmen der Sissy Spacek fikk en Oscar for rollen som Loretta.
De beste historiene hører vi allikevel i låtene hennes. Lorettas musikk har vært som en sammenhengende selvbiografi.
At noen lyttere kjente seg igjen i hennes ord, og andre måtte nøye seg med å romantisere seg inn i fortellingene fra en oppvekst og voksenliv som ville ha knekt ryggen på mange, er nå én ting. At låtene og temaene forblir svært relevante også i 2022, er skremmende bevis for at kampen fortsatt må kjempes på en rekke fronter.
Lorettas signaturlåt «Coal Miners Daughter» er et bilde av fattigdom så dyp at sko var en luksusvare forbeholdt vintersesongen. Flere generasjoner senere er mange mennesker i den samme regionen, og nesten samtlige andre områder av USA, nok en gang i ferd med å kveles av økonomisk elendighet.
Et område hvor Loretta Lynn var en virkelig pioner, var kvinners rettigheter. «I was the first to ever go into Nashville, singin’ it like the women lived it.», som hun sa selv. Og jenta fra Butcher Holler hadde tidlig mye levd liv å synge om.
Loretta giftet seg som 15-åring, i 1948. Seks år senere hadde hun født fire barn. I denne perioden klarte heldigvis ektemannen, med det lite flatterende klengenavnet «Doolittle», å så et frø også utenfor soverommet. Han punget nemlig ut 17 dollar for en gitar til sin unge hustru.
Tidlig i ekteskapet hadde Loretta lært seg å slå tilbake, og ikke bare ta imot. Nå lærte hun seg å skrive låter, som ble et velkomment kreativt utløp. Det åpenbare talentet som hadde ligget latent i Loretta gjorde at «Doolittle» nå dresset seg opp i rollen som manager, med håp om at hun kunne brødfø familien som artist.
Som 27-åring, i 1960, debuterte Loretta Lynn med den enkle, men utrolig flotte singelen «I’m a Honky Tonk Girl». Utover 60- og 70-tallet brøt den vevre kvinnen med Cherokee-blod i årene gjennom grensene for hva damer «fikk lov» til å synge om. Artisten fra Kentucky bedrev sin egen form for feminisme, country-style.
Loretta skapte bølger med sin hyllest av prevensjonsmidler i «The Pill», en lettbeint låt som endte opp med å bli hennes største hit. Noe så tilsynelatende uskyldig som kvinners rett til et normalt sosialt liv etter en skilsmisse, fikk henne bannlyst fra radio med låten «Rated X».
Sleske mannfolk fikk klar og tydelig beskjed i «Don't Come Home A-Drinkin' (With Lovin' on Your Mind)». Sleipe kvinnfolk slapp heller ikke unna, med «Fist City» som det mest hardtslående eksempelet.
Flere generasjoner senere er det lett å tenke at disse greiene som var kontroversielle den gang, nå er et tilbakelagt kapittel. De siste årenes abortdebatt både i Norge og USA, med en foreslått lovgivning som vil ta oss bakover i tid, er prov på det motsatte.
Det var alltid noe vilt over Loretta Lynn. Blikket var intenst nok til å gjøre enhver tølper om til tøffelhelt. Stemmen var skarp nok til å skjære seg inn under huden.
Melodiene var fengende nok til å gjøre henne til stjerne, og låtene slitesterke nok til at de fortsetter både å finne nye lyttere, og inspirere nye artister. Blant kvinnelige countrysangere synes jeg Loretta er i en egen liga.
Nå har den originale kvinnelige countryrebellen sunget sitt siste vers. Jeg tar av meg hatten, bøyer hodet i respekt og kjærlighet, og håper vi fortsetter å kjempe for menneskerettighetene der Loretta Lynn tok noen av de tyngste løftene.