JOE & THE SHITBOYS - Paradisbukta, 21.07.2023
– We are bisexual vegans!
Joe gir, på vegne av seg sjøl og hans Shitboys, klar beskjed fra scenekanten allerede før en tone er sunget.
Og godt er dét, i tilfelle noen på forhånd fryktet at nettopp denne konsertopplevelsen skulle bli et homofobisk blodbad.
Så la meg allerede nå komme med følgende spoiler: Ingen fiskekaker eller torsketunger ble skadd i løpet av denne konserten.
Bandet fra Færøyene utstråler en herlig energi, med passende bekledning til å få trimma litt. Og låtene er heller ikke så aller verst.
Konsertens første del låter som en kopi av punken som poppa ut av California på sent 70-tall. Angry Samoans og Circle Jerks er to band som stadig dukker opp i hodet mitt, innledningsvis i settet til Joe & the Shitboys. Mangel på musikalsk egenart er jo aldri et reelt problem, så lenge musikken faktisk er bra. Og bandet har noen catchy riff.
Etter hvert varierer de med litt groovy partier à la Rage Against the Machine, som blir litt corny i mine ører. De 10 låtene på bandets eneste plate uansett raskt unnagjort.
Dermed får Joe (som jeg må anta at den færøyske sangeren faktisk heter) et stadig større ønske om at publikum deltar i diverse aktiviteter. Først er det mye mas om at folk må komme nærmere scenen.
Og vår venn Joe lykkes i lokke til seg festivalpublikummere. Man vil jo tross alt ikke være surpomp, og ødelegge stemninga.
Den repeterende «fuck you»-brølinga Joe beordrer de fremmøtte til å delta i, varer lenge. Til slutt blir hele opplegget så flaut, at jeg vurderer å gå og gjemme meg bak lydbua.
At det er nokså glissent i publikumsrekkene under denne konserten blir plutselig svært praktisk, idet Joe bestemmer seg for å rydde ei bred stripe mellom scenekanten og lydbua for alt av mennesker. Der skal det nemlig danses! Og den godeste Joe peker ut hver enkelt publikummer som skal danse foran alle, på hans nyåpna dansegulv.
På dette tidspunktet går jeg faktisk bak lydbua, for å gjemme meg. Yes, jeg feiger rett og slett ut.
Midtveis i konserten avslører Joe at han faktisk snakker godt norsk, etter å ha bodd i Stavanger ett år. Han er nokså morsom i flekkene, og «moshpiten» frontmannen deltar i på slutten er et syn for guder.
Og etter at vokalisten gjentok det langt over gjennomsnittlig mange ganger, fikk nok alle i Paradisbukta med seg at «The Shitboys Are in the House».
Det ble ikke noen tur i merch-bua, for å investere i Joe & the Shitboys-plater, etter endt opptreden. Men uansett om man flirte litt av dem eller med dem, forlot nok alle denne konserten med et smil om munnen.