Siden «Problems», utgitt i 2002, har Lee Fields gitt ut en rekke album av svimlende høy og jevn kvalitet (bortsett fra den atypiske nu soul-flørten «Treacherous»). «My World» (2009), «Faithful Man» (2012) og «Emma Jean» (2014) har alle landet på mine topp 10 albumlister i sine respektive utgivelsesår.

Før dette, var den lille kruttønna fra North Carolina en av mange soul/funk-artister som levde og musiserte i relativ obskuritet (han ga ut sin første singel allerede i 1969). I alle fall for oss utenfor deres hjemstater og indre musikalske kretser.

Fields blander med stødig hånd 50-tallets doo-wop med 60-tallets soul (spesielt sørstatsvarianten) og 70-tallets funk. Han backes på både følsomt, delikat og kontant vis av The Expressions – et band som garantert ville ha løftet selv den mest middelmådige artist. Overfloden av lekre detaljer er sammen med det bunnsolide låtmaterialet hovedgrunnene til nye gjenhør med denne skiva.

På sin nye plate dykker Lee enda dypere i deep soul-gryta enn tidligere. 66-åringen er i romantisk humør her, selv om noen funky curveballs og obligatoriske serenader i kjærlighetssorgens navn kræsjer inn i hans og hans utkåredes «Special Night».

Fields har en enorm vokal spennvidde, og en sjelden sensibilitet i stemmen – uansett hvilken stemning som dominerer låtene. Hans desperasjon gjør de mollstemte sporene enda mer effektive, samtidig som han synger sine godlynte kjærlighetsballader på lunt, intimt og troverdig vis.

Før dette albumet, har det ikke slått meg hvor mye Fields har til felles med Al Green, og spesielt 70-tallskatalogen til selveste «The Reverend». Ikke så mye som vokalist, men låtmessig. Begges musikk utstråler en svært direkte varme, og uansett hvor fløyelsmyk bandets instrumentering er, forblir disse herrenes formidlingsevne deres sterkeste kort.

På tross av at nivået dabber bitte litt av på tampen, har Lee Fields med «Special Night» gjort det igjen. Hvis denne skiva ikke hjelper deg i forsøket på å smelte hjertet til din utkårede, må hun/han være laget av et materiale man vanskelig kan elske, eller danse sammen med.

Keep on keepin’ on, Soul Brother!