Mine første møter med Barrence Whitfield var to skiver han ga ut sammen med den ærverdige countrymannen Tom Russell. Lite ante jeg da om at han egentlig var en man som laget grisete soul i garasjerockland.

Barrence har nå bikket 60, men har takk og lov trumpet sammen sitt gamle backingband The Savages, og dette er vel fjerde skiva etter comebacket. «Under the Savage Sky» (2015) var tidvis rystende tøff, ikke minst killeren «Angry Hands», og her fortsetter de i samme spor.

Hvis man savner The Dirtbombs fra sen-klassikeren og mesterverket «Ultraglide in Black», er dette akkurat det man trenger. Det låter skittent og grisete, og Barrence synger pinadø bare bedre og villere for hver gang jeg hører noe fra ham. Sjekk låten «Tingling». Liker du ikke den, er det ikke håp. Da kan ingen redde deg.

BARRENCE WHITFIELD & THE SAVAGES «Soul Flowers of Titan» (Bloodshot)