KARAOKE PARADISE

Originaltittel: Karaokeparatiisi

Regissør: Einari Paakkanen

Land: Finland

År: 2022

Spilletid: 1t 15m

Finlendere, altså. De har mange klisjeer hengende over seg. «Finsk fjernsynsteater» er et for lengst etablert begrep når man skal beskrive langtekkelig, kjedelig og mørkt tv.

Men oss nordboere, som har nettopp finlenderne som vårt nærmeste nabofolk, vet at de er langt fra kjedelige. Vi forstår ikke et kløyva ord av hva de sier, med unntak av «Ei sää peittää», «vitto» og «koskenkorva», for de snakker jo knapt engelsk, disse naboene våre.

Glade i dem er vi åkkesom. Og man blir ikke mindre glade i dem etter å tilbrakt en drøy time med Evi og hennes turnerende karaokemaskin, og alle de fantastiske menneskene hun treffer på sine rurale veier i Nord-Finland.

TIFF er så enormt dyktige til å finne de riktige «feelgood»-dokumentarene som er svært viktige innslag dersom du ser mange filmer i løpet av festivaluka. Og en dokumentar om Finland og karaoken de elsker er en skikkelig lykkepille ispedd noen doser tristesse.

Nord-Finland er Europas minst folketette område, så karaokevertinnen Evi kjører tusenvis av mil for å koble opp karaokesettet på de ulike vannhullene til de rurale fastboende. Og hun er virkelig en engel. For det er gjennom karaoken hun bringer med seg at folkene blomstrer til liv. Unge som gamle. Rockere og streitinger.

Bilreparatøren Kari som drifter en kombinert bilverksted og karaokebar som knapt har noen kunder, bortsett fra hans to bestevenner. Alt Kari ønsker seg er en kjæreste.

Laura som har mistet sin datter og er knust av sorg. Men hun holder ut – så vidt. Takket være karaoken.

Elina har Parkinson og må trilles inn i karaokebaren i rullestol. Men når hun synger «Should I Stay or Should I go» makter hun å rocke for fullt på egne bein.

Og engelen Evi selv, hun har jammen gjennomgått sine doser med sorg og tragedier selv.

Det kan unektelig høres ut som finsk fjernsynsteater. Men gå og se den. Tro meg du blir å le og gråte med menneskene du blir kjent med, og gå ut av kinosalen med en god følelse i hjertet ditt.

Filmen er full av situasjoner der man tenker; finnes virkelig dette? Er disse menneskene på ordentlig? Og det er superfascinerende å se hvor ulike vi er, vi og våre fantastiske finske naboer. Karaoken er på finsk, selvsagt. Nesten utelukkende.

Selvsagt er det også en sauna med egen karaokemaskin i filmen – finskere enn finsk. Det er gapskratt og det er tårer. Men mest av alt er filmen proppfull av menneskelig varme, mesterlig formidlet av regissør Einari Paakkanen som har klart å komme så tett på disse herlige folka.

Det eneste jeg tenker på nå når jeg sitter og skriver dette er; hvordan har Kari det i dag på sitt kombinerte verksted/karaokebar? Har Laura klart å finne litt lys i livet sitt? Vi ønsker dem så inderlig alt godt.

Det spørs om vi får bli med på flere karaoketurneer med Evi, men jeg håper det. Virkelig. Av hele mitt hjerte.