POSING WOODS – Hagefestn, 18.08.2023
De ser kanskje ut som konfirmanter sponset av Dressmann, men musikken til Posing Woods er ikke noe å kødde med.
Seig, dunkel rock er hva disse purunge vesterålingene sverger til. Det er åpenbart at Madrugada, og avdøde Robert Burås sitt glimrende sideprosjekt My Midnight Creeps, har vært lydsporet i disse karenes oppvekst.
De sortkledde karene fra Sortland vant frem i Bukta Battle, med resultat at de fikk spille i Telegrafbukta denne sommeren. Og man skjønner jo hvorfor, denne kvelden i bakgården nede på Skansen.
Guttene spiller bra, og spesielt håndteringa av de to gitarene sitter svært godt, i løpet av det korte settet. Karen til høyre på scenen, som utstråler kraftige Trond Graff-vibber, viser høy rockestjerne-faktor idet en skreller ut en frekk slide-solo.
Én ting som dog må endres, er at de må begynne å synge med ute- ikke innestemme. Den dype vokalen forsvinner litt i miksen.
Karene annonserer at kveldens låter blir å finne på en EP om ikke lenge, og det blir interessant å sjekke ut hva Posing Woods koker i hop i årene som kommer.
GIRLTALK – Hagefestn, 18.08.2023
De som trodde den amerikanske DJ-en med samme navn skulle sprette opp på scenen i denne subarktiske bakgården, fikk seg en overraskelse. Girltalk fra Tromsø er nemlig et band som overhodet ikke trenger digital hjelpemidler.
Disse unge menneskene som har sitt opphav på musikklinja ved Kongsbakken kan spille, som de allerede har vist under blant annet JazzNatt og Buktafestivalen.
Sekstetten er ikke dedikert til noen sjanger eller spesifikt uttrykk. De flyter mellom soul, jazz og rock – uten å måtte sette en fot i bakken gjennom denne korte reisen fredag kveld.
Opplegget er funky, altså den gode typen funky, fra første beat. Her er fingerferdighetene kombinert med lave skuldre. Hele greia har en aura av «nå skal vi ha det gøy», som da følgende annonseres etter én låt:
– Takk, det var alt vi hadde i dag.
Jeg klarer ikke å holde latteren inni meg idet en fotograf stormer frem mot scenekanten, med kamera i blitskrig-modus, før han skjønner at det var en spøk.
Om perfekt harmoni er beskrivende for de to sangerne i front, er friske takter betegnende for resten av bandet. Tvillingsjelene bak hvert sitt orgel må bruke litervis av sårsalve på fingertuppene i løpet av et år, om de leverer like hardt som dette hver kveld.
GirlTalk har litt å jobbe med når det kommer til låtskrivinga, der det hadde vært fint med litt mer dramatikk. Og en mollakkord her eller der hadde nok uansett ikke sendt noen av kveldens tilhørere inn i en tung depresjon. Men dette har jo det unge bandet god tid å jobbe med.
Jeg digger at Hagefestn gir unge band, både fra byen og landsdelen ellers, sjansen på scenen. Samtidig kunne de gitt disse unge talentene litt lenger spilletid, da det ble snaut med spilletid både for Posing Woods og GirlTalk fredag. Kidsa er jo tross alt alright!