1. THE SMILE «A Light for Attracting Attention»

Når to av tre medlemmer i bandet også spiller i Radiohead, og når disse medlemmene heter Thom Yorke og Jonny Greenwood, kan noe knapt gå særlig galt. The Smile låter en smule mindre polert og eksperiementelt enn sitt eminente moderbands senere utgivelser, men har levert det jeg mener er årets aller beste album. Bandprosjektet skal ha oppstått som et resultat av at verden sluttet å fungere i 2020, så man kan altså trygt si at det i hvert fall kom én god ting ut av pandemien.

2. KENDRICK LAMAR «Mr. Morale & The Big Steppers»

Med 14 Grammy-priser og klippekort på Billboard Hot 100-listen, kan man ikke akkurat kalle Compton-rapperen Kendrick Lamar en obskur og hemmelig artist, men han har jo også for vane å gi ut helt fantastisk musikk, og årets utgivelse er intet unntak. Her serveres det nesten halvannen time med godlyd, så raus på tiden er han jaggu også.

3. OTER «Young Hoel I»

På tampen av 2022 dukket årets beste og mest interessante norske rap-album opp, og fra selveste Kroken av alle steder. Oter, eller Stian Ottesen som han egentlig heter, har sammen med produsent CRTCL (Carl Christian Lein Størmer) gitt ut hele tre album i løpet av noen få måneder i år, hvor hver eneste utgivelse har klart å toppe den forrige.

4. THE WEEKND «Dawn FM»

Toronto-artisten Abel Makkonen Tesfaye, bedre kjent som The Weeknd, startet året med å gi ut et av årets beste popalbum, «Dawn FM». Med soleklare referanser og utilslørte hyllester til 80-tallets disco, synth-pop og new-wave – for ikke å glemme gjesteopptredenen til Jim Carey, er dette et album det er vanskelig å ikke bli i hvert fall litt glad i.

5. RÖYKSOPP «Profound Mysteries»

Bandet som ga ut sitt aller siste album «The Inevitable End» i 2014, slapp like greit ut tre album i år, i form av trilogien «Profound Mysteries». Med solide vokalbidrag fra artister som Susanne Sundfør og Jamie Irrepressible er det mye gull å finne på samtlige album, men låter som «Impossible» med Alison Goldfrapp og «The Ladder» bidrar til at førsteskiva utmerker seg spesielt mye.

6. DEATHCRASH «Return»

London-bandet Deathcrash er kanskje ikke på alles lepper riktig enda, og tilhører foreløpig segmentet av band som ikke har egen Wikipedia-artikkel, men er et band jeg i år virkelig fikk sansen for. Sjangermessig blir de gjerne plassert i den treffende båsen «slowcore», og skal etter sigende (og ganske åpenbart) ha hentet mye inspirasjon fra postrock-legendene Mogwai, noe som aldri kan bli helt feil.

7. JENNY HVAL «Classic Objects»

Jenny Hval er en norsk artist man alltid har kunnet regne med, og har siden hun debuterte under navnet Rockettothesky i 2006 gitt ut åtte studioalbum, seks av dem under eget navn. Årets utgivelse, «Classic Objects», er en aldri så perle av et album, som med sitt nedtonte, behagelige og tidvis eksperimenterende uttrykk inviterer til hvilepuls fra første tone.

8. KOHIB «Today’s Tales of Tomorrow»

Tomsømusiker Øivind Sjøvoll (High Healed Giants, F.A.C.E.) ga i år ut sitt tredje album under artistnavnet Kohib. Selv om dette egentlig er Sjøvolls soloprosjekt, har han her toppet laget med vokalistene Helle Larsen og Lydia Waits. Et ujålete og sobert eletropop-album som tidvis låter alldeles glitrende.

9. NONNE «Frem Og Tilbake»

Ok, dette er kanskje bare en EP, men når et nytt tromsøband låter så fantastisk, må det være lov å jukse litt. Duoen Nonne består av Erlend Skotnes og Gustav Eidsvik, som i tillegg utgjør rytmeseksjonen i bandet Great People – som også albumdebuterte i år. På «Frem Og Tilbake» snakker vi rsuggerende, psykedelisk shoegazer-rock som burde nevnes i samme åndedrag som eksempelvis Black Angels, men på klingende nordnorsk.

10. KARPE «Omar Sheriff»

Årets største «guilty pleasure»? Man kan si og mene hvor mye man vil om Karpe, men det er også en grunn til at de tidligere i år solgte ut Oslo Spektrum hele ti ganger på rappen. De kledelig overambisiøse Oslo-rapperne har tross alt hatt drøye 20 år på å perfeksjonere utrykket sitt. Årets album (ok, teknisk sett også en EP) er et klart manifest på dette, og låter som «PAF.no» burde allerede være regnet som en moderne klassiker innen norsk mainstream-rap.

Årets tre beste konserter

1. Dagny (Buktafestivalen)

Det blir vanskelig å komme utenom Dagnys Bukta-opptreden når man skal oppsummere årets beste konsertopplevelser. Tromsøartisten har lenge levert den ene radiohiten etter den andre, men på Bukta leverte hun også en ren maktdemonstrasjon av et liveshow, som vil sitte friskt i minnet lenge.

2. Sex Judas (SNN Scene, Studenthuset Driv)

Det er ikke altfor ofte at man «oppdager» et band på en konsert lenger, men det skjedde altså på årets Insomnia-festival. Sex Judas er bandprosjektet til Tore Gjedrem, kjent fra duoen Ost & Kjex, og på Driv lagde de en dansefest av de sjeldne, til tross for et ufortjent glissent lokale. Nå venter jeg bare på at de skal komme tilbake til byen.

3. Heave Blood and Die (Sinus, Bodø)

Etter å ha bodd i Tromsø en halv mannsalder, måtte man altså reise helt til Bodø før man omsider fikk oppleve Heave Blood and Die live, og det var ikke et sekund for tidlig. Bandet har lenge hatt rykte på seg for å være et fantastisk liveband, og det ryktet viste seg på ingen måte å være ufortjent.