Vi har savnet litt stor pop med gitarer her på berget i det siste. Dette ferske albumet fra Misty Coast sørger heldigvis for skikkelig sus i pop-sivet.

Gjennom 35 minutter svever Linn Frøkedal og Richard Myklebust høyt, med et imponerende vingespenn. Duoen er for mange kjent fra tidligere band som The Megaphonic Thrift og The Low Frequency In Stereo.

På sitt tredje album som Misty Coast fortsetter Frøkedal og Myklebust jobben med å skrelle bort støyen fra tidligere prosjekter. Her drar de opp melodier man kan nynne, og klapper takter man kan danse til.

«When I Call From the Sky» låter som om The Flaming Lips forsterker sin psykedeliske palett ved å låne noen tuber maling fra 60-tallets «frihetsbevegelse». På veien låner de en synth eller to fra Kraftwerk, stjeler fuzzpedalene fra The Jesus & Mary Chain og rekrutterer stesøsteren til The Cardigans’ Nina Persson som sanger.

Produsent Emil Nikolaisen har beskrevet innspillingen som en «less is more-leksjon». Utsagnet står i kontrast til soundet, der det brukes en god del komponenter og effekter i utsmykningen av flere låter. Less eller more, de billige triksene slipper vi unna, og resultatet er uansett både utfordrende og iørefallende.

Frøkedal og Myklebust blir ikke for smarte for sitt eget, eller albumets, beste. De stadige vendingene og musikalske innfallene griper tak i hjernen. Fokuset ligger hele veien på melodiene, som Frøkedal synger med laidback og sensuell nonchalanse.

Klokt nok, da melodiene muligens vil smelte siste rest av snøen om tilstrekkelig volum tilføres. Når Misty Coast roper fra skyene er det bare å dra fra vintergardinene, legge hodet bak og stirre på sola.

foto