– Familien er borte, og jeg har nå fått oppleve min største drøm i livet – å ha huset for meg sjøl. Det har ærlig talt vært en litt skuffende opplevelse, innrømmer Sivert Høyem lattermildt.
Feedback får Madrugada-frontmannen på tråden mandag, hjemme i Oslo, før avreise til Stuttgart. Der skal hans gjenforente band spille en konsert sammen med de gamle heavy-heltene Deep Purple.
Lørdag går turen videre opp til Tromsø, for å avslutte Buktafestivalen.
– Det ligger i kortene at vi kommer «hjem» når vi kommer opp til Bukta. Det hadde vært forsmedelig om vi ikke skulle ha spilt på Bukta i år heller, sier Høyem.
– Jeg har ikke lyst til å mislykkes!
Madrugada spilte for tre utsolgte Kulturhus i fjor, i kjølvannet av comebackplata «Chimes at Midnight». Men Rakettnatt, i 2019, var arenaen for vesterålingenes første konsert i Tromsø, etter at bandet ble gjenforent etter 11 års «industriell stillhet».
– Hele det året var jævlig spesielt. Jeg følte at vi ble godt tatt imot av folk, og på Rakettnatt husker jeg at jeg gjorde en veldig bra stagedive, sier Madrugada-vokalisten.
– Det husker jeg også, og stagediving er kanskje ikke noe du gjør så ofte?
– Jeg gjør det hvis stemninga er god, og fundamentet foran scenen er solid. Jeg har ikke lyst til å mislykkes!
– Dere har som regel lykkes i Tromsø, og uten å bli helt lokalavisparodisk kan vi vel si at Madrugada tidlig fikk et litt spesielt forhold til denne byen?
– Vi følte at Tromsø var et av stedene det begynte for Madrugada, og det ble en plass vi gleda oss skikkelig til å komme tilbake til. Vi trivdes på Blårock, ble venner med Egon, og kjøpte plater vi ikke fikk tak i andre steder enn på Feedback. Tromsø var jo en «hub» for musikkinteresserte folk på slutten av 90-tallet, og jeg godt husker de tidlige Madrugada-konsertene på Blårock og … hva var det andre stedet? Strøket, var det!
– Er det noen spesielle episoder herfra du husker ekstra godt?
– Jeg bodde jo i Tromsø i en transit-periode hvor vi turnerte mye med Madrugada. Jeg skrev faktisk mange av tekstene til de første soloskivene rundt omkring på byens kafeer.
– Det var nok ganske hardt
Minner fra Buktafestivalen er det også mange av for Sivert Høyem. En opptelling viser at han har spilt syv ganger under festivalen, med Madrugada og som soloartist.
– Jeg husker en kaotisk kveld da jeg spilte på Bukta i 2007, bare et par dager etter begravelsen til Robert (Burås-journ.anm.). Jeg fikk ut noen ting den kvelden, for å si det sånn. Jeg spilte samme kveld som The Stooges, og var jo en av publikummerne som stormet scenen da de spilte. Jeg husker også at vi drakk opp vinen til Iggy.
– Hæ? Det er jo litt spesielt, haha!
– Iggy hadde en spesielt dyr vin, som en person i crewet vårt hadde tatt ved en feiltakelse. Det var en svindyr Bordeaux, som vi bare kakka korka nedi og drakk, haha. Det var visst litt krise, så vidt jeg fikk med meg.
– Jeg husker den siste Madrudaga-konserten i Bukta, året etter, som en direkte brutal opptreden, og helt klart den hardeste rockkonserten jeg har sett av dere. Har du selv noe minne av det her?
– Det var nok ganske hardt, strengt og intenst. Den plata («Madrugada», 2008-journ.anm.) var ekstremt godt egnet til å spille live, og min absolutte favorittskive av oss. Robert hadde elska å spille den. Vi hadde liksom akkurat funnet en ny formel for oss sjøl, som jeg følte var veldig bra. Men det var noen hektiske år, det der.
Gir ingen Madrugada-garantier
– Føler du behov for å gjøre noe annerledes eller nytt for publikum som har sett deg og Madrugada mange ganger, utover å endre på settlista?
– Vi har en resept for spillingene denne sommeren som er veldig bra, men vi har diskutert å ta inn noen ekstra rocklåter i Tromsø. Det er litt naturlig at det er sånt man ender opp med å diskutere, og vi har vel ikke sjukt langt spilletid heller – om jeg husker rett.
– På Bukta vil mange ha kjøpt billett for å se Madugada, men på Tons of Rock nylig var greia helt motsatt. Hvordan var det å spille for metalpublikummet, da dere steppet inn som reserver for Nightwish?
– Det slo veldig heldig ut for oss, og jeg hadde veldig lyst til spille på Tons of Rock i år. Jeg har vært innom festivalen tidligere, og spilte der sammen med Satyricon i 2019. Det er virkelig internasjonal sus over den festivalen, og i Norge skal det litt til at vi får spilt for folk som ikke har hørt Madrugada før. Vi fikk spille for sykt mange folk, og jeg tror vi overraska en del av dem. Når det er sagt, opplever jeg at det er litt overlapp på publikumsfronten, og at vi er en type «chill out»-band for en del av black metal-folkene.
– Har dere noen planer videre for Madrugada?
– Vi turnerer ut sommeren. Etter å ha vært på veien i godt over halvannet år, blir det uansett en lengre pause, så får vi se etter hvert. Litt av sjarmen da vi kom sammen igjen i 2019 var at det ikke var lagt planer langt fram i tid, så vi tar det som det kommer.
– Dere har, som du sier, spilt en del runder med konserter etter gjenforeningen. Kan dette bli siste gang vi ser bandet her i Tromsø?
– Det kan jeg ikke svare på. Det får vi håpe at det ikke er. Men vi har som sagt ingenting planlagt etter sommeren, og jeg skal ut og gjøre mine egne ting.
– I motsetning til mange andre som gjør gjenforeninger med gamlebandet, har du jo fortsatt en suksessrik solokarriere, så det frister vel å fortsette alene?
– Ja, jeg har hatt et veldig langt avbrekk fra den biten. Jeg ga riktig nok ut en EP i 2021, men den forrige plata mi kom i 2016. Så det er på tide med noe nytt.
– Så vidt jeg vet har du ei ferdig innspilt soloplate. Når kommer den?
– Ja, den har vært klar veldig lenge. Jeg kan ikke gi deg noen dato, men den kommer nok en gang til neste år.
Får fortsatt nye kick
– Du har holdt på så lenge, med så høy aktivitet, at jeg lurer på om du fortsatt får skikkelig kick av å oppdage nye artister eller sjangere?
– Ja, virkelig! Jeg blir sykt glad når jeg hører noe som virkelig treffer meg. Jeg får også alltid ut noe av slike opplevelser, for min egen låtskriving sin del. Det siste var ei soloplate som heter «One Year» fra han vokalisten i The Zombies, Colin Blunstone. Det er ei sjukt fin skive.
– Herlig! Den skal jeg sjekke ut. Noe du vil legge til, på tampen her?
– Bare at vi gleder oss skikkelig til Bukta, og at vi håper og tror at folk gleder seg til å se oss også, avslutter Sivert Høyem.