A MILLION PINEAPPLES – Hagefestn, 17.08.2023
Farger! Energi! Humør!
Heller ikke denne kvelden blir dedikert til goth-drama eller blyge blikk ned på skotuppene, i selskap med A Million Pineapples. Såpass blir åpenbart relativt kjapt, selv om bandet tar det litt mer piano enn vanlig i innledningen, med «Letters in the Attic» fra den to år gamle debutplata.
Tromsø-gjengen er nå både rutinerte og godt etablerte. Den positive sjølsikkerheten som stråler ut fra scenekanten varmer godt idet det høsten banker forsiktig på døra, her ved utescenen på Skansen.
«Å banke forsiktig» er ikke dog noe godt bilde på fremtoningen til Pineapples-frontkvinne Mie Bergh. Hun trøkker til, og med naturlig sjarm holder Bergh på interessen til de fremmøtte.
– Da skal vi ta det helt ned, sier hun først.
– Nei da! Vi skal jo ikke det, roper hun så – med et hjertelig flir attåt.
Dessverre hører vi knapt gitaren hennes i perioder, som fjerner en viktig melodisk ingrediens.
Nå har jeg overvært en god håndfull A Million Pineapples-konserter, og denne torsdagen slår det meg at litt endring i form eller innhold kan være bra ting. Om bandet allerede har «makset» sin spretne poprock, eller stagnert litt, er vanskelig å si. De to nye låtene som får sin konsertpremiere fester seg ikke skikkelig i hodet.
«The Dance Continues» skiller seg slik sett litt ut, og blir kveldens höydare i mine ører. Stilmessig suger denne låten litt næring fra disco, og synthspillet som snytt uta av 80-tallspopen blir en frisk tvist av sitrus oppi den søte ananasleskedrikken.
Men spille live kan de, og to (eller var det tre?) dansekonkurranser gjennomføres med bravur. Kudos til den unge herren som vant konkurranse nummer én, og beskrev seiersfølelsen som «nåkka æ har drømt om hele livet».
A Million Pineappples skaper en løs og lettbeint atmosfære. Og slik skal det jo være på hagefest. Idet det telles opp til siste låt, og såpeboblemaskinen settes i sving, har alle fått en god start på denne tredagersfestivalen.