ANNE-MARIE - Hovedscenen, 25.08.2023
Det var rimelig smekkfullt foran hovedscenen i god tid før den britiske stjerna kom på. Over lydanlegget ble det dundret ut noe som best kan beskrives som en form for wienervals, og på scenen står det en enslig stol. Jepp, dette lå an til å bli et karaokeshow.
Skal man bruke strømmetallene fra Spotify som målestokk, er nok Annie-Marie, sammen med Kygo, en av de største artistene som har stått på Rakettnatt-scenen, hvor begge kan skryte på seg flere låter med over en milliard avspillinger.
Anne-Marie startet i hvert fall sin karriere for rundt ti år siden, da hun først ble med som vokalist i bandet Rudimental, før hun i 2016 ga ut sin første singel som soloartist. Siden den gang har hun herjet de britiske hitlistene med en drøss singler, samt utgitt tre studioalbum, senest med «UNHEALTHY» som kom ut i år.
Til tross til at hun var mutters alene på scenen klarte hun å fyre publikummet godt i gang allerede fra første låt «SAD B!TCH», og etter David Guetta-coveren «Don’t Leave Me Alone» og «2022» var det allsang over en lav sko i de aller fleste retninger.
Personlig er jeg ikke verdens største fan av konserter med 100 prosent playback, hvor det eneste visuelle som skjer på scenen, utover at noen står der og synger, er diverse pyroeffekter som blåses av med jevne mellomrom.
Det føles rett og slett mer som en «Idol»-opptreden enn en konsert. Likevel skal man ikke ta fra henne at hun bærer showet godt, og skaper unektelig god stemning med sin svært underholdende dialog med publikum. Som entertainer viser hun rett og slett at hun er profesjonell til fingerspissene.
Enkelte låter satt kanskje mer fyr i publikum enn andre, eksempelvis «Birthday», «PSYCHO» og Clean Bandit-coveren «Rockyabye» – hvor hun attpåtil glemte teksten midt i låten, noe hun på sjarmerende vis unnskyldte med å si at «nå vet dere i hvert fall at jeg synger live». Og synge, det kan hun virkelig. Også den litt countryaktige tittelsporet «UNHEALTHY» var nokså fiffig, da hun fikk de fleste til å vifte med hver sin usynlige lasso.
Det bør likevel herske liten tvil om at låten som fikk de fleste til å ta fullstendig bunntenning, var Haddaway-coveren (eller i det minste David Guetta-versjonen) av «What is Love» – en låt som jevnt og trutt har plaget menneskeheten siden 1993, men som ingen ser ut til å bli lei av.
Etter å rundet av med «FRIENDS» (en av låtene med 1,3 milliarder avspillinger på Spotify), var stemningen akkurat der den burde være, så man kan trygt si at Rakettnatt traff blink med denne bookingen.
Kanskje ikke helt min kopp te, men jeg synes fortsatt at hun klarte å holde høy underholdningsverdi gjennom hele konserten. Det relativt høye antallet coverlåter var i grunnen med på å forsterke karaoke-preget, men det som trakk det ned mest for min del var den sparsommelige besetningen på scenen, og jeg tror det hadde vært enda morsommere å se en artist av denne størrelsen med fullt band og en litt mer påkostet produksjon.
