SHEER MAG «Playing Favourites» (Third Man Records)

Er det mulig å oppsummere alt som er kult med rock i ett band? Sheer Mag er i alle fall ganske nærme.

Classic rock, powerpop, punk, boogie og garasjerock. Om disse er dine «fem om dagen», dekker kvartetten fra Philadelphia alle behov.

Sulten har derfor vært stor, i bandets fravær. Fire år er fryktelig lenge, spesielt siden rock er øyeblikkets magi – som ikke nødvendigvis lar seg gjenskape etter en lengre pause. Men, slapp av! Sheer Mag har på ingen måte mistet mojoen.

På sitt tredje album beveger bandet seg langs en akse fra Thin Lizzy, via Big Star, til The Standells. I tillegg er det noe distinkt 80-talls over synthene, som popper opp der man ikke forventer det.

Her utvider også bandet den musikalske paletten vi kjenner fra tidligere skiver. «Don’t Come Lookin’» har et sprettent country-komp i bunnen. Etter en innledning med lap steel går «Moonstruck» over i pur funk, før et boogierock-refreng kommer susende ut fra intet. Og det funker jo, utrolig nok, helt glimrende.

«Mechanical Garden» er en rockopera (!) i miniformat, der jeg mistenker bandet for å ha hatt mer prestasjonsfremmende midler enn sukker og kanel på grøten. Grått og tradisjonelt er det i alle fall ikke, men derimot både melodisk og energisk, med plenty av edge attåt.

Sheer Mag er noe av et outsider-band. Jeg tviler på at noen av medlemmene ble plukket først da man skulle dele lag på løkka. Om de i et hele tatt fikk være med. Innadvendt selvmedlidenhet er det allikevel null spor av gjennom disse 11 låtene.

Disse amerikanerne er i ha-det-gøy-bransjen. Låtene er ganske kompliserte, men triller allikevel rett inn i popøret. Dette er noe kun de smarteste låtskriverne får til.

Bandets trumfkort, og unike bestanddel, er uansett Tina Halladay. Hun er et fullblods rocketroll. En rock’n’roll-vulkan. Halladay er tøff i trynet i ett øyeblikk, men kan fremstå som svært sårbar i det neste. I begge tilfeller låter det som om sikringa er helt på grensa til å ryke.

Den knusktørre, kompakte og litt søplete lyden bandet har gjort til noe av et varemerke, er kanskje ikke alle sin kopp te. Men i en verden som fortsatt domineres av såkalt indierock, som ofte trenger flere lag av ekkoeffekter for å simulere emosjonell dybde, er Sheer Mag-stilen en fin motgift.

Og det er plenty av naturlig dybde i leveransen til Tina Halladay. «Tea On the Kettle» er en enkel, men nydelig ode til kjærligheten, der sangeren masserer lytterens hjertestrenger. Et høydepunkt på et album uten et eneste svakt spor.

«Playing Favourites» har en herlig sommer-vibb ved seg. Og det er jo mye varme i Sheer Mags musikk. I en verden der man (ofte med god grunn) har en skeptisk tilnærming til det meste, burde denne plata promoteres som mentalt kosttilskudd.