STEAMDOME – Storgata Camping, Tromsø Jazzfestival 10.08.2023
Jeg har lånt ørene til deres to album i time etter time, men først nå kjenner jeg hvor treffende band- og prosjektnavnet Steamdome er. Og det er ikke på grunn av saunatemperaturen inne på Storgata Camping denne torsdagskvelden.
Det går nemlig ikke mange minutter av kveldens konsert før man føler seg «helt kokt». Etter en varsom oppbygning får den kosmiske ørkenbluesen «Caterpillar» svetten til å sildre.
Sist jeg så Steamdome, på en regnvåt utescene ved Skansen, var de en trio. Tidligere i sommer var de seksti personer på scenen, da Trondheim Symfoniorkester & Opera bisto bandet i urpremieren på symfonien «Steamdome III».
Denne musikken fungerer altså både i minimalistisk svart-hvitt og med skikkelig widescreen-orkestrering. På første kveld av Tromsø Jazzfestival får vi oppleve en mellomting.
Dette er ingen gammel b-film, men komponist og kapellmester Ola Kvernberg fremstår som en godhjerta Jekyll/Hyde-variant der han skrur, stryker og dundrer løs på sine duppeditter.
Det er litt av et monster doktor Kvernberg styrer der oppe på scenen, og hans fem menneskelige tentakler vever et sjeldent fargerikt lydteppe.
At Øyvind Blomstrøm står i scenens smørøye, viser seg raskt å være en svært logisk plassering. Halsaværingen viser et enormt register på sine strengeinstrumenter.
Dette må være første gangen jeg har opplever ambient pedal steel. Det er i alle fall første gang jeg hører dette kjerneinstrumentet i countrymusikken bli brukt til å simulere tordenskrall og en båtmotor ute av kontroll. Idet Blomstrøm hamrer ut noe slags stakkato-slidespill (!) av sin Les Paul må jeg bare flire.
Daniel Formo veksler fra smørmykt orgelspill til snerrende synth. Kvernberg skuer utover bandet sitt med et faderlig glis, og buksa full av maur. Så drar han opp fela, og får den til å låte som et halvt dusin forskjellige instrumenter.
Selv om disse tre melodibærerne leverer sjeldent fascinerende opptredener, utgjør de tre andre selve hjertet i bandet. Det er jo rytme som er drivstoffet i Steamdome, og bassist Nikolai Hængsle pluss de to trommisene Erik Nylander og Olaf Olsen pumper blodet rundt i musikkskrotten med kontante, presise slag.
Organisk techno. Drone-funk. Groovadelisk jazz. Hypnose-boogie. Kall det hva du vil, men fy faen dette er mektige greier.
Musikken besitter en urkraft som forlanger kontroll over, og sprøyter adrenalin inn i, alle kroppsdeler. Lemmene beveger seg, enten du vil danse eller ei.
Kveldens versjon av «Arpy» er så lettbeint at den flyr, og får meg til å lure på om det er fysisk mulig å ha 300 i puls. «Get Down» er som en karibisk feberdrøm man ikke vil våkne opp fra.
Å bli utsatt for dette kjøret i to timer ville ha gjort kroppen sentrifugert. Heldigvis åpnes også vinduene i Steamdome-kirka med jevne mellomrom.
Hver energiutblåsning knyttes sammen av melodier der man kan trekke lungene fulle av sjø- eller fjelluft, og oppleve ekte sinnsro.
Kvernberg og kompani serverer en stor bit av «Steamdome III», som smaker ganske annerledes enn kollektivets to første album. Appetitten for å høre mer av dette i innspilt, og helst fysisk, format er stor idet siste tone spilles.
Kan de ikke bare ta med seg hele trønderbataljonen opp til Ishavsbyen neste sommer, og la oss føle denne stormannsgalskapens makspotensiale på kroppen? Jeg blir gjerne helt kokt en gang til.